Bestillingsverk

Spektakulær opplevelse på Ekko

LARS H: Ledet en eksepsjonell musikergjeng under en eksepsjonell festivalkonsert i Bergen. FOTO: ODDBJØRN STEFFENSEN LARS H: Ledet en eksepsjonell musikergjeng under en eksepsjonell festivalkonsert i Bergen. FOTO: ODDBJØRN STEFFENSEN

Lars Horntveth med BIT20 Ensemble, Ståle Storløkken & Axel Skalstad

Silencio & the Echo Bolero Stars

Album

Ekko Festival nr. 17, USF Verftet i Bergen, 28. oktober

Lars Horntveths bestillingsverk «Silencio & The Echo Bolero Stars», for den syttende Ekko-festivalen i Bergen, var til å få fullstendig bakoversveis av. Åpenbart komponert for å sette de store følelsene i sving. Intense strykere, brumlende blåserrekke og med popens forkjærlighet for den gode melodien i bunn, ble dette en omtrent 90 minutter lang konsert helt utenom det vanlige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.