DebattSyria

Norge er mer enn en styrkebrønn for USA

Cecilie Hellestveit, konflikt- og fredsforsker

Lars Birkelund (28. oktober) er skuffet over at jeg ga et knippe argumenter for hvorfor norsk militær trening sammen med jordanske sikkerhetsstyrker også har betydning for norske interesser (16. oktober). Jeg tar ikke stilling til hvordan Norge skal benytte våre militære styrker. Det er en politisk beslutning. Mitt anliggende er at det finnes grunner for Norge til samtrening med jordanske styrker (altså ikke permanente baser) som handler om mer enn å være «en god alliert» og en styrkebrønn for USA.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Oslo

Høyre kutter fordi de vil, ikke fordi de må

Byrådslederen i Oslo er dypt fornærmet over at byens milliardoverskudd ikke møtes med folkefest på Rådhusplassen. Han hopper bukk over at det er enkelt å få overskudd når du gjennomfører de mest dramatiske velferdskuttene i Oslos nyere historie. Milliardoverskuddet kommer takket være det at trygge voksenpersoner mister jobben i barnevernet. Skoleassistentene kuttes i en sulteforet Osloskole. De ansatte i hjemmetjenesten må springe fortere når de blir færre på jobb. Bestemor sitter mer alene når aktivitetstilbudene forsvinner. Listen er lang og konsekvensene dramatiske. Byrådslederen hevder at kuttene er uunngåelige. Han tegner et bilde av en kommuneøkonomi på randen av kollaps, uten handlingsrom.

Marthe Scharning Lund,
Innvandring

Remi­gra­sjon, ja ...

Høyresiden argumenterer med at norsk nasjonal kultur blir ødelagt av innvandring. «Helnorske i mindretall i 2065. Stem Frp.» Ja, vi har grusomme eksempler på hva det fører til når innvandrer kommer i flertall. Det amerikanske kontinent, det oseaniske kontinent og noen andre steder på kloden. Der har de opprinnelige innbyggerne virkelig fått kjenne hva innvandring uten å spørre om lov har ført til. Kanskje de som lefler med remigrasjon burde begynne der?.

Jon Haugen
Oljepris

Mulighet, ikke for­vent­ning

Jeg burde jo vært takknemlig over å få (nesten) hele førstesiden av Klassekampen på et skarve enquete-spørsmål. Men ikke på uriktig grunnlag. På spørsmål om hvor høyt oljeprisen kunne gå, svarte jeg helt korrekt Klassekampens journalist at «himmelen var taket», og at den kunne nå 200 dollar fatet, slik også flere analyser legger til grunn. Men da som en mulighet, ikke en spådom. For hvor høyt oljeprisen kommer i år, avhenger helt og holdent av hvor langvarig og omfattende krigen i Midtøsten blir, og av hvor mange olje- og gassanlegg de to partene klarer å bombe i filler. Og dette spørsmålet avhenger igjen av hvor lenge USA, Israel og Iran finner det fornuftig å fortsette ødeleggelsene. Legg så til at USAs leder synes å mangle både impulskontroll og en langsiktig strategi, og et sikkert svar blir en umulighet. Men det vi kan være nokså trygge på, er at en pris på 200 dollar fatet vil gjøre såpass mye skade, i form av økt prisvekst, redusert kjøpekraft (også for amerikanske velgere) og redusert aktivitet, at den neppe blir værende der særlig lenge.

Øystein Dørum