Å spille en rytmisk figur presist i et langt strekk, eller enda verre: å skulle improvisere et rytmisk strekk, har alltid vært en bitte liten skrekk for meg. Nylig befant jeg meg i studio med hodetelefoner og et klikk som hogde hardt inn i hodet hvert slag jeg skulle spille. Det gikk riktig fint, jeg følte meg nærmest som en rytmisk mester.
Skal det være en liten dæsj klang?
