Det som skulle være en ny begynnelse endte brått en tirsdag kveld for noen uker siden. Eller onsdag ettermiddag. Jeg vet ikke akkurat når man regner med at en spontanabort er fullendt. Kanskje var det først torsdag morgen, da alt blodet kom og jeg forsøkte å dekke over det med papir i doen. Jeg gjorde det på instinkt, men ble stående og se på det etterpå, først og fremst fordi jeg syntes det var en merkelig måte å reagere på blod på. Jeg er jo vant til blod i toalettskålen.
Moderskap: En slags samtale med Olga Ravns «Mit Arbejde».
En livmorutvidelse
