Det med liten skrift i statsbudsjettet.
Heldigvis for regjeringa var de største punktene i det foreslåtte statsbudsjettet så sjukt dårlige at opposisjonen helt har oversett de mindre. Her er noe av det som ikke har blitt skrevet om.
Allerede abonnent? Logg inn
Da Norge spilte mot Frankrike (rip VM), så jeg kampen på venterommet på Ullevål sykehus. Jeg var gravid. Nyheten hadde kommet tidligere på dagen, og var sjokkerende, for jeg hadde en hormonspiral i livmora. Det hender tydeligvis at en blir gravid med hormonspiral. Da er det som oftest utenfor livmora, vanligvis i egglederen, som var tilfellet hos meg. En operasjon (som også var spennende, takk og pris for norsk helsevesen og serier som «Grey’s Anatomy») etterpåstår jeg her, etter å ha prøvd alle hormonpreparater som finnes, og kjenner meg sint. All prevensjon er jo noe dritt! Så jeg har tenkt på alternativene. Jeg har rettet blikket hit og dit, og nå er det rettet mot menn.
Stine Gudmundsen BergoI kveld er kvelden. Den største idrettshendelsen i norsk historie. Uansett hva som skjer i kveld, kommer navnene til landslagsheltene, Solbakken, Nyland, Bobb, Berg, Haaland og resten av laget, til å runge ned gjennom norsk historie i århundrer. Men midt i festen er det noen som har blitt glemt. Det er på tide at vi løfter fram ofrene for VM-eventyret. Nei, jeg tenker ikke på elitistiske VG-kommentatorer og akademikere som sliter med akutte assosiasjoner til giftig maskulinitet og nazisme hver gang de ser runefonten på landslagsdraktene. Ei heller gruppa «selverklært fotball-uinteresserte politiske redaktører i Aftenposten som må rømme til skogs for å unngå ‘mykpornografisk’ feiring av Haalands heite hår».
Jo Røed SkårderudVi er live fra sluttspillet i VM i dominans, og nasjonene trår på kunstgresset, klare for en real omgang sviræv – spillet der den beste spilleren får utdele den såre straffen til taperne ved å måke ballen så hardt han kan i ræv etter ræv. Toppspilleren denne sesongen er også den mest skitne: Vi snakker selvfølgelig om Benjamin Netanyahu. Det har vært en sesongspekket av hevntaklinger og stygge stemplinger, riving i trøyehalser og suárezsk biting. Mange har spurt seg om dette er en klar taktikk av Israels MVP og kaptein Netanyahu, som mot alle odds har klart å holde posisjon til tross for flere blodrøde kort. Han smiler selvsikkert nå og trikser lekende lett med ballen før han velger hvilken ræv han skal svi først. Sviræv er like mye et psykologisk spill som det er et fysisk et. Foran seg har israeleren en lang rekke framoverbøyde nasjoner med skjelvende rumpeballer – det er disse som har turt å utfordre Israel på hjemme- eller bortebane. Hvordan har Israel kommet idenne posisjonen? Fotballeksperter peker på teknologisk innovasjon som nøkkelen til dominans. Og det er klart man kommer langt i mesterskapet når man er nasjonen bak VAR. Andre peker på gode støttespillere, og USA har denne sesongen utmerket seg. De er ikke å se på banen i dag, ettersom det er de som eier arenaen, og fordi de denne sesongen har kjøpt opp de fleste nasjonene. Nok om det, nå ser det ut til at Netanyahu er klar for å skyte.
Aurora Sæverud