DebattSpråk

Svik er eit hardt ord

«Svikar!» Den eine Ap-toppen etter den andre har gått ut (offentleg!) og brukt det ordet om Jan Bøhler. Eit av våre styggaste ord; verre enn ‘løgnar’, tenk på ‘landssvikar’. Auga mine glippar. Det er ikkje til å fatta. ‘Den største svikeren jeg har opplevd i politikken gjennom mer enn femti års medlemsskap.’ Dette er ordnivået til ein president me helst ikkje seier namnet på. Men dette er vårt land; og det er ikkje fake news! Byrådsleiaren i Oslo snakka slik, like eins ordføraren på Nesodden (‘håper han har noen som kan hjelpe ham’) og eit hopetal andre. ‘Svik. Forræderi’. Til og med ein heidersmann som Thorbjørn Berntsen uttaler til NRK: ‘et rent svik’. Greitt, me har ytringsfridom. Men me har òg demokrati. Det inneber at i eit sunt samfunn har alle rett til å skifta syn (og parti) – og når dei står fram med det, er det å rekna for rakrygga. Ja, eg meiner Bøhler og Lippestad fortener ros. Det krev mot å halda vårt sunne demokrati i hevd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.