Dagboka

Helsinga

Martin Årseth
  • For nokre år sidan reiste eg til Nagorno-Karabakh, fjellområdet armenarane og aserbajdsjanarane no krigar om, i det som kan utvikle seg til ein djupt tragisk krig for begge sider. Då eg var der i 2015, var det roleg, men berre året etter døydde over 100 soldatar på begge sider. Karabakh er i Aserbajdsjan, men etter krigen på 1990-talet slutta, var alle aserbajdsjanarane jaga vekk. No er det styrt som ein sjølvstendig republikk, anerkjent av berre Armenia og nokre andre utbrytarrepublikkar. Sjølv om krigen er over for 26 år sidan, ligg det gamle tanksar i grøftekantane og det er 26 år gamle hòl i asfalten, der det er asfalt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Kongen

Kongen er sjuk. Vi får håpe at han overlever og vert frisk att. Harald er barn av to syskenbarn, og også bestefaren hans Haakon var gift med syskenbarnet sitt. Det er kanskje ikkje ideelt for helsa, men fram til no har han jo verka både frisk og rask. Faktisk er det ikkje så farleg å få born med syskenbarnet sitt, men det er dumt når det skjer gong på gong. For eit samfunn er det betre for folkehelsa med utskifting av genmaterialet. Kring 50 prosent av alle ekteskap i Pakistan er mellom syskenborn, og det gjer at sjansen for å få alvorleg medfødd genetisk sjukdom aukar.

Aleksander Åsnes

Oksepenis

Alle som har gått på Veterinærhøgskolen og deltatt på larvelag har krøpet, knelt og blitt slått etter med oksepenis.» Dette noe oppsiktsvekkende sitatet ble gitt i en felles uttalelse av arrangementskomiteen i Ås til avisa Nationen forrige uke. De arrangerte det såkalte larvelaget, som 20 år gamle Anja Susana Jarquin-Myre deltok i, da hun startet på veterinærstudiet i fjor. Nå har hun valgt å avbryte hele studiet. Erfaringene med oksepenispisking bidro til beslutningen. Larvelaget er et 60 år gammelt uoffisielt opptaksritual til det prestisjetunge studiet. Ferskingene må krype som larver mens sisteårsstudenter slår etter dem med en oksepenis. Av andre pikante avstraffelser er å melke fra avkappet jur, eller kose med grisehoder.

Åse Brandvold

Sommar

Håvard Nyhus har skildra august som den mest melankolske av alle månadar, og eg er einig. Både temperatur og solforhold skulle tilseie at det framleis er sommar, men overalt rundt oss er det umogleg å la vere å leggje merke til alle teikna på at det eigentleg er over. Badevatnet byrjar å miste varmen, ferien er forbi og det er mørkt om kvelden. Faktisk ein særeigen form for mørke som berre finst i august. Endå verre blir det av at det har vore det verste sommaren i manns minne på Vestlandet. Å leggje ferien dit i staden for å bli i Oslo, var rett og slett ei stor tabbe. I juni kom det 64 prosent meir nedbør enn det som er vanleg.

Aleksander Åsnes