Dagboka

Helsinga

  • For nokre år sidan reiste eg til Nagorno-Karabakh, fjellområdet armenarane og aserbajdsjanarane no krigar om, i det som kan utvikle seg til ein djupt tragisk krig for begge sider. Då eg var der i 2015, var det roleg, men berre året etter døydde over 100 soldatar på begge sider. Karabakh er i Aserbajdsjan, men etter krigen på 1990-talet slutta, var alle aserbajdsjanarane jaga vekk. No er det styrt som ein sjølvstendig republikk, anerkjent av berre Armenia og nokre andre utbrytarrepublikkar. Sjølv om krigen er over for 26 år sidan, ligg det gamle tanksar i grøftekantane og det er 26 år gamle hòl i asfalten, der det er asfalt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Status

Statsbudsjettet fortel ikkje berre om neste års pengebruk, men gir også informasjon om oppfølging av vedtak gjort i Stortinget. Oppfølging av oppmodingsvedtak heiter det, og viss regjeringa ikkje har levert på saka enno, skriv departementet at regjeringa vil «komma tilbake på eigna måte». Åtte er gått sidan Stortinget i 2018 bad regjeringa om at det blir innført ei merkeordning for alkoholhaldig drikk med åtvaringar om alkoholbruk under graviditet og i samband med køyring. Dette lovar regjeringa å komma tilbake til. I 2023 bad Stortinget regjeringa opna eit område i nord for havvind som kan utlysast seinast i 2027. Dette vil regjeringa også komma tilbake til. I 2021 bad Stortinget regjeringa om å oppfylla målet om 10 prosent vern av kyst- og havområde innan 2030.

Vil eie

I går fortsatte kampen om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok, landets nest største kommune. Flere bygdelag har gått sammen i et søksmål mot grunneier Finnmarkseiendommen. De mener at de ikke har lokal råderett, slik Finnmarksloven krever, og ber nå Utmarksdomstolen sørge for at de får det. Domstolen har satt av tre uker til saken. Det folket i Karasjok krever, er samme forvaltning og eierskap som er normalt for utmarka i Sør-Norge. I sør er det lokal styring via fjellstyrer og bygdeallmenninger samt enorme arealer som eies og forvaltes av private. Ofte var privat eierskap knyttet opp mot bruk av utmarka til beite og seterdrift, og dette dannet så grunnlag for eierskap.

Brille

Det går fort for regjeringen nå, veldig fort. Bare spør forhenværende digitaliseringsminister Karianne Tung. «Disse her var jo veldig stilige», sa Tung om et par Meta-briller da hun inviterte med seg Klassekampen til en brillebutikk i juni. Tung ville svare på et SV-utspill om forbud. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa hun, og hamret inn budskapet: «Derfor er et forbud mot KI-briller helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister.» I går, en liten måned etter at Tung ble erstattet av Torgeir Micaelsen, varslet regjeringen forbud mot KI-briller. Det er bare to år siden regjeringens digitaliseringsstrategi. Da slo Tung fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.