Dagboka

Helsinga

  • For nokre år sidan reiste eg til Nagorno-Karabakh, fjellområdet armenarane og aserbajdsjanarane no krigar om, i det som kan utvikle seg til ein djupt tragisk krig for begge sider. Då eg var der i 2015, var det roleg, men berre året etter døydde over 100 soldatar på begge sider. Karabakh er i Aserbajdsjan, men etter krigen på 1990-talet slutta, var alle aserbajdsjanarane jaga vekk. No er det styrt som ein sjølvstendig republikk, anerkjent av berre Armenia og nokre andre utbrytarrepublikkar. Sjølv om krigen er over for 26 år sidan, ligg det gamle tanksar i grøftekantane og det er 26 år gamle hòl i asfalten, der det er asfalt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Pride

Enkeltpersoner eller grupperinger i Alta har lite grunn til å være stolte over sine holdninger og fysiske inngrep de siste ukene. Tre-fire ganger er prideflagget utenfor Alta videregående skole blitt fjernet. Ved et tilfelle i forrige uke ble selve flaggstanga også kappet ned og ødelagt. Rektor Inger Persen kaller fjerningen av prideflagget for hatkriminalitet. Hun har politianmeldt forholdet, har kjøpt inn nye flagg, og i går ble en ny flaggstang reist opp utenfor skolen. Det vurderes også å etablere vakthold. Rektoren er i lokale medier svært tydelig på at slik trakassering skal ingen finne seg i.

Hinterland

Under store deler av Storbritannias økonomiske problemer på 1970-tallet var Labours Denis Healey finansminister. Den Oxford-utdanna filologen var plassert godt til høyre i partiet og hadde, som alle britiske etterkrigspolitikere, tilbakelagt en imponerende innsats i krigen. Det er mye rart med Healey, blant annet hans svært så tilstedeværende øyenbryn. Her anbefaler jeg å ta internett i bruk. Han mente også politikere burde ha et «hinterland», et kulturelt bakland. Han bekymret seg over at det nettopp var dette Margaret Thatcher manglet, en interesse i poesi, historie, kunst og det som lå utenfor politikken. For Healey mente at «ingenting er farligere enn en politiker som bruker politikken som en erstatning for et utilfredsstillende privatliv». Og flere bekymringer omkring Thatcher var det også.

Utopi

Det finnes en egen seiglivet og utrøttelig liten del av venstresida og fagbevegelsen som tross all motgang ikke gir opp håpet om sekstimersdagen. Uansett hvor mye både ledende politikere, næringslivsledere og økonomer tuter oss ørene fulle om hvordan alle må jobbe mer og gå av med pensjon senere, gir de seg ikke. Hver 1. mai, hver 8. mars er parolene der igjen: Sekstimersdag nå! Det er fascinerende hvordan avstanden mellom å ha rett og å få rett kan være så stor, over så lang tid. For de har selvsagt rett.