Leder

Lang vinter

Bjørgulv Braanen
  • Håpet i sommer var at de drastiske koronatiltakene skulle føre oss over i en mer normal situasjon i løpet av høsten. Nå er det grunn til å frykte at vi må leve med strengere sosiale restriksjoner betydelig lenger. I nesten alle europeiske land øker smittetallene. Det registreres 40.000 til 50.0000 nye koronatilfeller hver dag i Europa. Mye skyldes økt testkapasitet, men tallene er likevel foruroligende. I Norge er det såkalte R-tallet på 1,22. Det betyr at hver koronasmittet smitter flere enn én. Da sprer epidemien seg. For øyeblikket er situasjonen mest bekymringsfull i hovedstaden, der bydeler som Stovner, St. Hanshaugen, Sagene, Gamle Oslo og Frogner har relativt høye smittetall. De fleste smittede er i aldersgruppa 20 til 29 år. Samtidig er det grunn til å understreke at smittespredningen fortsatt er på et relativt lavt nivå nasjonalt. Svært få er innlagt på sykehus – enda færre på intensivbehandling. Situasjonen er derfor en helt annen enn i mars.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes