Det vil bestandig være på kanten til umulig å anmelde utstillinger med 23 kunstnere uten noen rødere tråd enn at de er knyttet til galleriet. Men så gjør jeg det likevel, siden det er så mye som er kult med det – og fordi det er så befriende kontrært å åpne et galleri som Buer, heller enn å stenge det.
Ikke siden Pushwagner lanserte «Soft City» har en kø virket lengre enn den foran Buer Gallery.
Drømmer går i oppfyllelse
