DebattNasjonalgalleriet

Nasjo­nal­gal­leri for Sápmi?

STORSTILT OVERTAKELSE: Nasjonalgalleriet bør fylles av samisk kunst, skriver innleggsforfatterne. Her et fotoshoppet forslag til galleriet gjenskapt som Sámi Dáiddamusea. FOTOMONTASJE: Jérémie McGowan, med Christopher Ide (TANK Tromsø) STORSTILT OVERTAKELSE: Nasjonalgalleriet bør fylles av samisk kunst, skriver innleggsforfatterne. Her et fotoshoppet forslag til galleriet gjenskapt som Sámi Dáiddamusea. FOTOMONTASJE: Jérémie McGowan, med Christopher Ide (TANK Tromsø)

Torsdag 24. september mottok kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja første del av «Rapport om mulighetene for videre bruk av Nasjonalgalleriet» i Oslo. Hovedkonklusjonen som trekkes frem av Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet, er at lokalets «framtidig innhold må ha en tydelig rolle og profil, og representere noe vi ikke allerede har fra før». Gitt den følelsessterke debatten om byggets skjebne de siste årene er det ikke overraskende at over 150 aktører i kunst- og kulturfeltet har meldt inn ulike forslag til hva det kunne være. Vi er to av dem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Formuesskatt

Finnes et full­sten­dig overbe­vi­sende argument for for­mues­skatt?

Forsvar

Eufemismer om eksport

Norge satte i fjor ny nasjonal rekord for eksport av forsvarsmateriell, tredje år på rad. Samtidig er det lite refleksjon rundt forsvarsindustriens uttalelser i offentligheten. At en velutbygd forsvarsindustri tillater oss å støtte den ukrainske forsvarskrigen, er blitt et av forsvarsindustriens favorittargumenter. Argumentet er ikke feil, men tåkelegger det store bildet. Eksporttall viser at hovedmottakere av norsk forsvarsmateriell i 2024 var USA og Ungarn, med Ukraina på tredjeplass. Eksport mellom Nato-land krever heller ikke sluttbrukererklæring, altså en skriftlig avtale som forhindrer reeksport. I perioden 2020–24 sto USA bak hele 47 prosent av verdens eksport av store, konvensjonelle våpen, fordelt på 107 land.

Kvinnedagen

Transkamp er kvinnekamp

Årets parolemøte i Oslo, der parolene for 8. mars-toget vedtas, var historisk. Parolen «Feminisme mot fascisme – transkamp er kvinnekamp» ble vedtatt etter et møte preget av rekordstort oppmøte og tydelig mangfold på tvers av generasjoner, erfaring og politisk tilhørighet. Mange unge tok ordet, og mange deltok for første gang. Nå står vi samlet bak et 8. mars-tog som går til kamp mot autoritære og høyrepopulistiske krefter og slår tydelig fast at transkamp er kvinnekamp. Den brede støtten til parolen viser at dette er et bevisst politisk valg.