DebattNasjonalgalleriet

Nasjo­nal­gal­leri for Sápmi?

Jérémie McGowan, designer og tidligere direktør Nordnorsk Kunstmuseum og Anne May Olli, direktør RiddoDuottarMuseat
STORSTILT OVERTAKELSE: Nasjonalgalleriet bør fylles av samisk kunst, skriver innleggsforfatterne. Her et fotoshoppet forslag til galleriet gjenskapt som Sámi Dáiddamusea. FOTOMONTASJE: Jérémie McGowan, med Christopher Ide (TANK Tromsø) STORSTILT OVERTAKELSE: Nasjonalgalleriet bør fylles av samisk kunst, skriver innleggsforfatterne. Her et fotoshoppet forslag til galleriet gjenskapt som Sámi Dáiddamusea. FOTOMONTASJE: Jérémie McGowan, med Christopher Ide (TANK Tromsø)

Torsdag 24. september mottok kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja første del av «Rapport om mulighetene for videre bruk av Nasjonalgalleriet» i Oslo. Hovedkonklusjonen som trekkes frem av Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet, er at lokalets «framtidig innhold må ha en tydelig rolle og profil, og representere noe vi ikke allerede har fra før». Gitt den følelsessterke debatten om byggets skjebne de siste årene er det ikke overraskende at over 150 aktører i kunst- og kulturfeltet har meldt inn ulike forslag til hva det kunne være. Vi er to av dem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fosen-saken

Vi frykter det verste

Takk til Mette Kongshem for innlegget i Klassekampen onsdag om planene for å bruke høyfjellsområdet Håmmålsfjellet-Sålåkinna i Nord-Østerdalen som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Det er en sak som fortjener å bli kjent og diskutert. Jeg er part i saken siden min kone er fra området og nylig har arvet familiegården. Saken er altså at regjeringen og reinbeitedistriktene på Fosen etter Høyesteretts dom har kommet fram til en meklingsavtale der staten forplikter seg til å skaffe vinterbeite for reinen utenfor Fosen-området. Regjeringen har da landet på Håmmålsfjellet-Sålåkinna, uten hensyn til bygdebefolkningen der. Som Mette Kongshem så riktig påpeker, byr området på store kultur- og naturverdier som åpenbart blir truet av oppsetting av 100 kilometer sperregjerder. Den bestilte konsekvensutredningen er klar på at virkningen for jordbruket vil være til dels «sterkt negativ». Likevel tar den ikke på alvor bygdefolkets avhengighet av tilgangen på ulike ressurser.

Finn Olstad
Kunstig intelligens

Hilsen fra en huleboer

I Klassekampen 30. september leser jeg om Lars Fr. Svendsen og KI-generert tekst i den siste boka hans, og med en viss grad av forundring om Torbjørn Røe Isaksens bruk av KI, som visstnok skal ha resultert i 0 prosent forekomst. I vår slumset jeg til å trykke sjekk-for-KI-knappen på et debattinnlegg. 70 prosent KI i min tekst, sa den. Jeg er en gammel huleboer, og vet med sikkerhet at jeg ikke har brukt det. Men samme hvor original man er, er ord nødt til å komme i en viss rekkefølge.

Jon Øivind Bylund Ness
7. oktober

Svar til Rønsen

I sitt svar til meg 1. oktober, skriver Arild Rønsen: «Ingen har til nå bestridd det faktum at flesteparten av de rundt 1200 som ble drept 7. oktober var sivile». Det er nettopp fordi ­sionistenes narrativ om hva som skjedde 7. oktober har fått lov til å være enerådende i Norge, fordi altfor få aktivt har forsøkt å utfordre det. Ut fra Genèvekonvensjonens definisjon av en stridende, som en soldat i uniform med våpen, var rundt en tredel av de israelske drepte 7. oktober stridende.

Marielle Leraand