For folk flest er Bernhard Herre (1812–1849) trolig mest kjent for Bernhard Herres vei på Smestad i Oslo, men for en liten skare er han en kultperson med en selvskreven plass i kulturhistorien om Nordmarka. Han ble født i København og vokste opp i et borgerlig handelsmiljø. I 1818 gikk faren Christian Friedrich Gotlieb Herre konkurs og familien flyttet til Kirkegata 16 i Christiania. Her bodde han et steinkast fra den jevnaldrende Peter Christen Asbjørnsen. Asbjørnsen og Herre dumpet over hverandre i byens kriker og kroker. Bernhards familie var velstående, og familiens hus var gjestfritt. Wergeland-familien var deres venner, og ifølge Camilla Collett vanket det både intelligens og ånd der. Faren hadde ambisjoner for Bernhard, men Bernhard hadde et ubalansert og vanskelig sinn, var doven med leksene og hadde brå anfall av hissighet. Johan Sebastian Welhaven ble hans huslærer og førte Bernhard inn i poesiens rike og bidro til å forløse Bernhards kjærlighet til naturen.
Bernhard Herre var Nordmarkas første skrivende vandringsmann.
Skogens Herre
