DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Epstein-dokumentene

Konspi­ra­sjons­teorier og virke­lig­hetens verden

I sin spalte om Epstein-dokumentene i Klassekampen 14. februar skriver Åsa Linderborg avslutningsvis at «Aldri har vel ordet konspirasjonsteoretiker runget så tomt som nå. Praten om en global elite er ikke en ‘teori’. Vi har det svart på hvitt i millioner av dokumenter.» Jeg vil på min side heller si tvert imot. Om man kikker litt nøyere på det som kommer fram i Epstein-saken, vises heller de tydelige forskjellene mellom virkelighet og konspirasjonsteorier fram. I konspirasjonsteorienes verden er alle internasjonale organisasjoner, det være seg WTO, FN, WEF, EU etc. etc.

Israel og palestina

Hvorfor står ikke biskopen ty­de­li­gere opp for Palestina?

Sunniva Gylver og Raymond Johansen har begge vært i Palestina etter nyttår og er intervjuet i Klassekampen (5. og 18. februar). Oslobiskopen er mest opptatt av at de kristne palestinere forkynner håp midt i en brutal hverdag, og hun advarer mot de som setter «likhetstegn mellom religion og trøbbel». Hun sier ikke et ord om Israel i intervjuet, men understreker at det er viktig å stå opp for «vår jødiske minoritet» og forsvarer «jøders rett til et trygt hjemland i Det hellige land». Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp slår alarm, roper varsko, er fortvilet og forbanna, fordi det pågår et tjuveri foran øyene våre, og Palestina er i ferd med å rives i filler. Han er særlig bekymret for de militante bosetterne som ikke straffes for det de gjør. Han ber om internasjonalt press mot den israelske regjeringen fordi de ønsker å fordrive palestinerne – og gjør det! De siste dagene er Sunniva Gylver sitert på at det er «uheldig» å invitere til en «apartheidfri konsert» i en kirke i Oslo.

Surrogati

Svar til Kamanzi

Natasha Kamanzi (14. februar) mener regulering løser surrogatiens moralske spørsmål. Hun sammenlikner surrogati med krevende og risikofylte jobber, og mener forbud fratar kvinner handlekraft. I min kronikk 13. februar henviste jeg til paralleller mellom surrogati og sexindustri, og hvordan motstanderne av sexkjøpsloven bruker handlekraft som argument. I land der sexkjøp er lovlig, er det ikke nok frivillige tilbydere til å dekke etterspørselen. Markedet kunne ikke eksistert uten trafficking og nød.