DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Asylpolitikk

Europa flagger ut ansvaret

Kontroversielle EU-regler åpner nå for «retursentre» utenfor EU for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Frp, Høyre og Arbeiderpartiet har fått det som de ville: drahjelp fra Brussel. Drevet av «innvandringspolitisk» frykt har alle tre lenge presset på for en hardere norsk asyl- og returpolitikk, forankret i europeiske regler. Det gjelder EUs nye returforordning, som nå er politisk vedtatt. Et regelverk for håndtering av personer som har fått endelig avslag og andre med returvedtak. Ordningen supplerer EUs migrasjons- og asylpakt som skjerper kontrollen ved EUs yttergrense. De nye reglene gir EU-statene, grovt sagt, anledning til å dumpe uønskede utlendinger utenfor yttergrensen. Returreglene vil gjelde for Norge gjennom Schengen-tilknytningen så snart de er gjennomført i norsk rett.

Jan Borgen
Skole

Alle kan jo norsk ... eller?

Lese- og skrivekrisen er et faktum, sist dokumentert i Riksrevisjonens ferske rapport. Den beste motgiften mot elevenes svekkede lese- og skriveferdigheter er læreren. Regjeringen jobber med en ny, felles rammeplan for alle lærerutdanningene. Lese- og skriveopplæring er noe alle lærere bør ha formell kompetanse i. Krav om dette må inn i den nye rammeplanen slik at alle lærerutdanninger sikrer at alle lærere får denne kompetansen. Lærerstudenter som sikter seg inn på 5.–10. trinn, kan velge vekk norsk som fag, og altfor mange gjør det. Vi vet at lærerens kompetanse har stor betydning for elevenes læring, og alle lærere, uansett hvilke fag de underviser i, trenger kunnskap om systematisk lese- og skriveopplæring. Derfor må det sikres at alle lærere får formell kompetanse i det faget som er tettest knyttet til denne opplæringen, nemlig norsk.

Nina Teigland
Det irrasjonelle

En venstre­side uten gud og vikin­ge­hjelmer

Rune Slagstad har startet en debatt i Klassekampen der han etterlyser en større forståelsen for følelser og det irrasjonelle på venstresiden i norsk politikk. «En har ikke kontakt med de bevegende kreftene,» skriver han. Dette følges opp av Elise Winterthun i et intervju med Jørg Arne Jørgensen fredag 19. juni. Her er det mye å gripe fatt i, ikke minst i lyset av forrige ukes hysteriske feiring av Norges VM-deltakelse. Vikinghjelmer og roing i stortinget har endelig sveiset oss sammen til en stolt nasjon.

Johan-Ditlef Martens