DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Sikkerhet

Strengt hemmelig

PST-sjef Beate Gangås skriver i VG 10. februar at PST vil «være tett på» og at det typisk kan dreie seg om brudd på sikkerhetsloven. Da er det betimelig å stille et enkelt spørsmål: Hvorfor fikk Terje Rød-Larsens mange offentlige krumspring gjennom årene ingen synlige konsekvenser for sikkerhetsklareringen til hans daværende ektefelle, superdiplomaten Mona Juul – som var klarert for «strengt hemmelig»? Jeg har selv vært autorisasjonsansvarlig for sikkerhetsnivået «hemmelig», og det er vanskelig å se for seg at Utenriksdepartementet ikke på et tidspunkt måtte ha vurdert dette som en reell sikkerhetsrisiko. En slik sak ville normalt involvere Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM), og ved høy politisk betydning kunne vurderingen havnet på regjeringsnivå. Dersom konklusjonen var at Norge trengte Mona Juul i FNs sikkerhetsråd, følger det likevel av sikkerhetsloven at det må settes inn «kompenserende risikoreduserende tiltak». Sikkerhetsloven er nettopp samfunnets første forsvar mot korrupsjon, påvirkning og sikkerhetsmessige sårbarheter. Hvem var ansvarlig for opplagte brudd på sikkerhetsloven?.

Trond Olaf Haugland
Ukraina

Hva disku­sjonen handler om

Gro Byrkjeland anklager meg for å «viske ut» forskjellen mellom angriper og offer i Ukrainakrigen (Klassekampen 11. februar). At Russland er angriper er et empirisk faktum som vi gjør klokt i å ta innover oss. Dette har jeg gjort fra første stund, Byrkjeland henviser til og med til en artikkel jeg skrev få dager etter at krigen begynte, og hvor jeg påpekte Russlands folkerettsbrudd. ­Problemet med diskusjoner av denne typen er at noen (les: ­forsvarere av Nato/Vesten) er høyst selektive i ­omgangen med empiriske fakta. De ser ikke og vil ikke snakke om Nato og Norges angrepskriger og forstår ikke, eller vil ikke forstå, at disse krigene har gitt Russland presedens og unnskyldning for også å starte illegitime kriger.

Arne Overrein
Kunst

Nasjo­nal­mu­seets biled­tepper

I fjor 19.7.25 etterlyste Karl Erik Harr i Klassekampen skulpturer av vår frodige stamme av figurative billedhoggere, skulpturer som var synlige både innenfor og utenfor det gamle Nasjonalgalleriet. Disse skulpturene står nå, ifølge Harr, stuet sammen i kjelleren på det nye Nasjonalmuseet og er til liten opplysning og glede for publikum. Harr er ikke alene om å sette spørsmål ved Nasjonalmuseets prioriteringer. Det gamle Kunstindustrimuseet, som nå er nedlagt, hadde en stor utstilling av norske billedtepper vevd på 16-1700-tallet, de fleste fra Gudbrandsdalen. De hadde gjerne bibelske motiver og representerer gullalderen i norsk billedvev og regnes som vår nasjonale vevskatt (https://kunsthistorie.com). I det nye Nasjonalmuseet henger det tre billedtepper fra denne rike gullalderen. Ifølge tekstingen til billedteppene er de imidlertid ikke vevet i Gudbrandsdalen, ikke en gang i Norge, men i Danmark-Norge. Ifølge Nasjonalmuseet kan de altså like gjerne vært laget på Fyn eller Jylland.

Anne Grete Solstad