DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rasisme

Pale­sti­nere skyves ut av antira­sismen

Når palestinere skyves ut av antirasismen i Klassekampens leder «Ukloke anklager», har Jo Røed Skårderud rett i det avgjørende: Det er uakseptabelt å omtale et forslag om å forby handel med varer fra folkerettsstridige israelske bosettinger som antisemittisk. Skårderud har også rett i at norske jøder er en liten og utsatt minoritet. Jødisk frykt og sorg skal tas på alvor, og ingen jøder skal holdes ansvarlige for Israels handlinger fordi de er jøder. Men det samme prinsippet må gjelde palestinere. De skal ikke gjøres ansvarlige som gruppe for antisemittisme, og palestinsk sorg, frykt og rettighetskamp kan ikke møtes med mistanke som utgangspunkt. Det prinsippet er fraværende både i Skårderuds tekst og i den offentlige samtalen. Det fraværet har politiske konsekvenser. Falske antisemittismeanklager mot boikott og sanksjoner hviler ikke på ingenting. De hviler på israelsk propaganda og antipalestinsk rasisme: den forhåndsstemplede forestillingen om palestinere som mistenkelige, voldelige eller kollektive trusler. Det er slik dehumanisering virker.

Kari Kvernberg Dajani og Olav Faisal Dajani
Fotball-vm

Nå følger tofta rompa!

Ro-ro-ro robåten! Da er det håp! Ikke bare om at den norske skuta skal stevne mot nye seire i VM. Kanskje kan supporterstuntet også føre til at det norske folk gjenoppdager robåten? Nå ligger det til rette. For nå følger tofta rumpa! Det er slutt på å gnikke hull i buksebaken. Rullesetet har entret tur-robåten, fiskerobåten og frakterobåten. Før var dette teknologi forbeholdt konkurranse-robåten. Med rullesetet får roeren brukt de største musklene i kroppen, de som ligger i rumpa og beina. Padleren kaster misunnelig blikk der han sakker akterut med beina låst i et pennal.

Georg Blichfeldt
Sosiale medier

Alders­grensen skal treffe alle barn likt

Samfunnsdebattant Jasvinder Sadana kritiserer regjeringen for å skulle bruke verifiseringsløsninger som vil føre til et sosialt skille med hensyn til hvilke barn som får tilgang til sosiale medier. Men de tekniske løsningene Sadana skisserer, har ikke vært oppe til diskusjon. Dessuten er hele poenget at den lovpålagte aldersgrensen skal treffe alle barn likt. La oss være tydelige – det kommer en aldersgrense. Den skal håndheves. Den tekniske løsningen skal være trygg og tilgjengelig, og alle som oppretter en konto i sosiale medier skal måtte verifisere at de er over aldersgrensen. Arbeiderpartiet ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.

Lene Vågslid og Karianne Tung