DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Musikk

Gammal graut og ingen rock

Strålende idé med ny norsk låt-kanon etter 2000, som Klassekampen presenterte i avisa 5. september. Håper en diskusjon kan virvle opp en del av geni-strekene som ikke kom med. Den beste og vakreste norske låten etter 2000, «Fremmed» med Folk&Røvere, kom ikke med. Men den var kanskje for rå, direkte, litterær? Ingen av topp 25-låtene er så catchy som Ulf Nygaards suverene låt. På Klassekampens liste burde Tønes vært på topp, klart mest original av de 25 låtene. Det er knapt et rockeband i sikte på topp 25-lista.

Mineralutvinning

Det haster å bygge opp en norsk mine­ral­in­dustri

Norge er rikt på mineraler, metaller og sjeldne jordarter. Bergindustrien var en av de første industriene i landet, og sølvverket på Kongsberg var utgangspunktet for vårt første høgskolermiljø. Norges Geologiske Undersøkelser – NGU – ble etablert allerede i 1858, og NGU har gjort en grundig jobb for å kartlegge ressursene i Norge. I tillegg har vi i petroleumsindustrien bygget opp en enestående kompetanse på både geologi, geofysikk, boreteknologi og teknisk avansert utnyttelse av ­undergrunnsressurser. I en verden der industrien skriker etter tilgang på ­mineraler, har Norge derfor et utgangspunkt for å kunne bygge opp en sterk internasjonal posisjon som mineralutvinner og -foredler, som gradvis også kan overta kompetanse og kapasitet fra petroleumsvirksomheten. Det mangler ikke på fagre ord. Men realitetene er mer grimme. I dag er det i hovedsak utenlandske spekulanter som har fått tilgang til disse nasjonale ressursene.

Ukraina-krigen

Angrep er sjølv­for­svar

Arild Rønsen, takk for svar i Klassekampen 4. september, og for støtta til luftforsvar. Dessverre er ikkje det nok. Hovudpoenget mitt er at når Rønsen vel å sidestille Russland og Ukraina ved å påstå at begge no går etter sivile mål, så er det feil, og det dekker over kva brotsverk russisk imperialisme dagleg gjer seg skuldig i. Det er difor Støre som har rett, ikkje Rønsen. Russland skil ikkje mellom sivile og militære mål, har aldri gjort det, og kan heller ikkje, som Rønsen seier, «ha mista av syne» forskjellen. Når Rønsen påstår at Wildberries er eit sivilt mål med så enkle argument som at «selvfølgelig kan elektronikk brukes av soldatene, som også helt sikkert trenger klær, sko og matvarer», ser han forbi at det er grundig dokumentert at Wildberries fungerer som ein logistikkhub av (også) militært utstyr. Nyheitsbyrået Associated Press har gått gjennom «dual-use»-varer, og viser at det blir reklamert for «SVO» (special military operation).