DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Mør­stadskat­ten på Rena – om dens mulige opphav

Gjennom flere meldinger og omtale i forskning.no har det kommet frem et vell av opplysninger om et av tidenes mest oppsiktsvekkende myntfunn fra vikingtiden i Norge – på Hedmark, nærmere bestemt i Rena i Åmot kommune. Funnet, som er et av de største i Europa i sitt slag, teller mer enn 4000 mynter fra om lag 980–1040. Det vekker oppsikt også i internasjonale medier. Noen forskere har uttalt at funnet er en viktig påvisning av at et norsk myntsystem var i rask utvikling omkring 1040-tallet. Nedgravingen av myntene har skjedd under kong Harald Hardrådes kongedømme fra 1046 til 1066. Man regner med at slik «jordfesting» av økonomiske skatter var en vanlig metode for velstående høvdinger. Slik kunne de skjule sine rikdommer fra tyver, ran og grådige myndigheter (konger).

Torgrim Titlestad
Ulikhet

Gene­ra­sjons­gapet

Kristin Clemet (Aftenposten, 3. mai) bruker økonomen Daniel Waldenström til å forsvare det som på norsk omtales som sildreteorien: konsentrert rikdom på toppen kommer alle til gode, til slutt. Mari Skurdal pirker klokt i dette i Klassekampens leder 8. mai. Men ett poeng mangler. Waldenström bruker som bevis for økonomisk utjevning at flere nå eier bolig og sparer i pensjonsfond. Men det er snarere et resultat av politikk som grep inn da markedet sviktet, og ikke en følge av en nyliberal uregulert økonomi.

Nora Ulrikke Andersen
Nav

Drømmen som brast

Per Olaf Lundteigen etterlyser en ny Nav-reform i Klassekampen 22. mai. Han ber om at «de statlig, lokalt ansatte på Nav kontorene, må få myndighet til å behandle slike saker.» Jeg har funnet fram referatet fra 20. mars 2007 – den dagen Stortinget enstemmig vedtok Nav-reformen. Saksordfører Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet sa: «Et av de største inntrykkene fikk i hvert fall jeg da vi var på New Zealand og ble fortalt hvilke frihetsgrader en hadde ved det lokale Nav-kontoret der, hvor saksbehandleren fortalte om damen som kom inn og kunne få jobb over helgen på kontor, og som ble så lang i maska fordi hun ikke hadde klær nok. Da lukket saksbehandleren pc-en og gikk ut og kjøpte drakt, slik at damen kunne begynne på jobb.

Odd Storsæter