DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Helsepolitikk

Unge på sykehjem

Hva vil du kalle et verdig liv? Er det nok å få sine fysiske og medisinske behov dekket, eller skal det mer til? I 2020 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle fremme en lovendring som forbyr at unge mennesker plasseres på sykehjem mot sin vilje. Dette ga håp om en reell endring, men slik gikk det ikke. Den sittende regjeringen valgte å oppheve anmodningsvedtaket i forslaget til statsbudsjett for 2025. De fikk ikke flertall på Stortinget, men kontroll- og konstitusjonskomiteen ga dem gjennomslag. I klartekst betyr det at personer under 50 år fortsatt kan havne på sykehjem mot sin vilje. Jeg vil understreke at «mot sin vilje» ikke begrenser seg kun til personer med tvangsvedtak. For flere kan institusjonsplass være det eneste alternativet de får, ikke fordi nødvendig helsehjelp ikke kunne blitt gitt på et mer egnet sted, men på grunn av manglende kommunemidler til å tenke langsiktig.

Mia Rundfloe
Inkasso

En inkassolov for folk eller inkasso­bran­sjen?

Denne våren har Arbeiderparti-regjeringen fremmet forslag til ny inkassolov. Den gamle loven fra 1988 ble laget i en tid før digital masseinnkreving og automatiserte prosesser. Behovet for å modernisere loven har derfor vært stort. Den nye loven skal gi forbrukerne bedre beskyttelse mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Bakgrunnen for at inkasso som konsept finnes, er jo at folk skal betale det de skylder. Det er en viktig rolle. Men like viktig er det å gi forbrukere et vern i møte med en bransje som omsetter for 100 milliarder kroner i året. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at den nye inkassoloven bygger på tre klare prinsipper.

June Trengereid Gruer
Hotell og restaurant

Rødt støtter streiken!

Både i Klassekampen og i Dagsnytt 18 har daglig leder av Parksalongen gjort et poeng av at han er medlem i Rødt, er sosialist og mener Fellesforbundet gjør feil ved å streike for bedre lønn og forskuttering av sykelønn. Vi har derfor et behov for å gjøre det helt klart: Rødt støtter streiken i hotell og restaurant. Vi snakker her om verdiskaperne som skjenker deg, serverer deg, rer opp for deg, vasker for deg og ønsker deg velkommen. De som er blant landets lavest lønnede og som får mer i streikebidrag enn i lønn. Det er ikke alle som har penger på bok og som kan leve av oppsparte midler når vi blir syke. Derfor er det et viktig krav at bedriftene skal forskuttere sykepenger. Vi i Rødt heier på de streikende og håper de får sin del av verdiskapinga. Hotelleierne har i alle fall ikke vært beskjedne når de har forsynt seg av kaka.

Stine Westrum og Joachim Espe