DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arbeidsliv

«Kvifor kan vi ikkje ha langhelg kvar helg?»

«Yes! No er det langhelg!» Det har eg hatt gleda av å seie to helger på rad i mai. Helgene har eg fylt med avslapping, trening, gitarspeling og kvalitetstid med venner, familie og folk eg er glad i. Etter ein god pause er ein meir motivert og har meir energi til å ta fatt på veka som kjem. I tillegg fører langhelgene til meir tid med familie og venner. Noko mange hadde hatt godt av. Derfor lurer eg på kvifor vi ikkje kan ha langhelg kvar helg. Korleis få ned sjukefråværet og få fleire i arbeid? Eg trur verken løysinga er dårlege ordningar for dei sjuke eller at dei som slit skal få det endå hardare.

Jakob Sande Haugset
Kunst

Behov for Nasjo­nal­gal­le­riet

Stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) fra Finnmark fremmet i februar i år et representantforslag til Stortinget om å be Kultur- og Likestillingsdepartementet utrede den fremtidige bruk av det fredede Nasjonalgalleriet som skulpturmuseum. 6. mars fikk hun en uttalelse fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet, siden det gjennom sin etat Statsbygg har ansvaret for bygningen. Her skriver minister Karianne Tung: «Neste steg er å vurdere om det er statlig behov for bygningen. Den prosessen vil starte i nær fremtid.» I mellomtiden vil den midlertidige utleien fortsette. Da Stortingets kultur- og familiekomiteen behandlet Jensens forslag 21. mai ble det totalt avvist mot hennes ene stemme, blant annet med henvisning til den allerede pågående utredningen, formodentlig den i regi av Statsbygg.

Dag Solhjell
Fotball-vm

Bom, Josimar

Betyr folkerett ingenting? Marius Liens innlegg 30. mai føyer seg inn i en lang vestlig tradisjon hvor all vekt legges på menneskerettigheter. I den logikken kan angrep på eller økonomisk trakassering av andre nasjoner aksepteres så lenge det skjer fra nasjoner med et visst demokrati og hvor menneskerettigheter til en viss grad respekteres. Dette er fremdeles Vestens begrunnelse for at amerikanske eller israelske overgrep mot andre nasjoner kan tolereres. Det er bra å kritiskere menneskerettighetsbrudd i Qatar, men det blir utrolig skjevt når amerikanske forbrytelser mot andre nasjoner overhodet ikke telles med. Det selvforherligende Europa står i fare for å bli marginalisert i møtet med det globale sør hvis vi ikke klarer å balansere folkerett og menneskerettigheter bedre.

Jan Olav Gjelten