DebattBrexit

Prosjekt frykt blir realitet

Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, UiB
NEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMENNEDTELLING ETTER NEDTELLING: Med om lag hundre dager igjen til britene forlater EUs indre marked øker faresignalene i styrke, skriver forfatteren. Her ser vi «Brexit countdown clock» som ble projisert på Downing street nr. 10, den 31. januar i år. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX TOLGA AKMEN

Siden britenes avstemning i 2016 har advarsler om teknisk og juridisk kompleksitet, økonomisk og politisk fare innebygd i brexit, blitt rutinemessig avfeid som «prosjekt frykt». Men med om lag 100 dager igjen til britene økonomisk og regulatorisk forlater EUs indre marked (overgangsperioden) øker faresignalene i styrke. Mangel på avtale, sier Andrew Opie fra British Retail Consortium, vil føre til hundrevis av millioner i pund i økte tollsatser på mat og høyere matpriser, noe som vil «ramme fattige husholdninger særlig hardt». Den britiske regjeringen er klar over faren, som vist i nylig lekkede dokumenter: kombinasjonen av covid-19 og brexit kan føre til opprør, fornyet konflikt i Nord-Irland, matmangel, full stopp på grenseoverganger, kaos i trafikk- og tollsystemer, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Iran

Slemmeste gutt på sovesal 1

Vi feirer jul i vår rolige sovesal av verden og slipper å oppleve verdens elendighet enn så lenge. Men kunne vi ikke benytte julen til å kvitte oss med noen av våre verste holdninger? Det sitter folk på Trandum i julen som høyst sannsynlig sendes ut til tortur og henrettelse mens vi feirer. Djevelprestene i Iran tar ikke juleferie. De har nettopp fengslet fredsprisvinner Narges Hammadi på nytt, og hun kommer neppe ut i live. De venter også på konvertitter fra Norge som har fått avslag på oppholdstillatelse. Mens flere land i Europa har stoppet all utsendelse av asylsøkere fra Iran, ­fortsetter Norge sin tvilsomme politikk. Jeg har nettopp kontaktet UDI for å høre om man drøfter den forverrede situasjonen i Iran, men verken her eller andre steder i Norge står dette på timeplanen.

Steinar Stenvaag
Agenda og manifest

Naivt forslag

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne man lese at LO-topp Christopher Beckham ønsker å slå sammen tenketanken Agenda med Manifest Media. Agenda med Ap-profil og Manifest med utspring i Rødt. LO-toppene, som bestemmer det meste, er ikke spesielt radikale. Ap er heller ikke spesielt radikalt. De ønsker altså å legge under seg et medium som er populært og mer venstreorientert. Håper det ikke blir virkelighet.

Sonja Jensen
Historie

Hvem er «vi»?

Tore Linné Eriksen skriver i Klassekampen mandag 22. desember under overskriften «Var vi en kolonimakt?». Spørsmålet framstår som retorisk i og med redaksjonens ingress «Norge tjente gode penger på kolonisering, oversjøisk handel og slavetransport». Eriksen skriver i artikkelen blant annet at Danmark-Norge hadde slavefort på Gullkysten, og omtaler den dansk-norske forbindelsen på 1600- og 1700-tallet som et dobbeltmonarki. Jeg er ikke fagmann, men begrepet «Danmark-Norge» er så vidt jeg veit av nyere dato. Jeg mistenker at det har bakgrunn i norsk nasjonalromantisk stolthet og selvstendighetstrang på 1800-tallet. Ifølge min folkeskolelærdom inngikk Norge i den danske helstaten i perioden Eriksen omtaler, og var ikke lenger del av noen personalunion, langt mindre den ene parten i et dobbeltkongedømme.

Michael Brenna