Konsert

Tidens ånd

Transkontinentalt: Bugge Wesseltoft og Marjan Vahdat først ut i konsertserie på tvers av kontinenter.

I LØSE LUFTA: Forrige onsdag fremførte Marjan Vahdat nok en gang sine idiosynkratiske vokaltolkninger av tekstene til persiske poeter fra Rumi og Hafez til deres nåtidige etterfølgere, live i Jakobskirken. Men denne gangen på internett-link fra Canada, til Bugge Wesseltofts semi-improviserte og tidsforskjøvede akkompagnement foran publikum i Oslo (og på nett). FOTO: MARIANNE LYSTRUP I LØSE LUFTA: Forrige onsdag fremførte Marjan Vahdat nok en gang sine idiosynkratiske vokaltolkninger av tekstene til persiske poeter fra Rumi og Hafez til deres nåtidige etterfølgere, live i Jakobskirken. Men denne gangen på internett-link fra Canada, til Bugge Wesseltofts semi-improviserte og tidsforskjøvede akkompagnement foran publikum i Oslo (og på nett). FOTO: MARIANNE LYSTRUP

Fra og med januar i år skulle Kulturkirken Jakob markere tjue års jubileum som et av konsert-Oslos mest særegne spillesteder, i den gamle kirka ved Eventyrbrua over Akerselva i Oslo – som for øvrig, dagsaktuelt nok, også var arena for minst ett rent ut legendarisk illegalt rave i de femten årene som gikk mellom ordinær kirkedrift opphørte i 1985 og til Kulturkirken ble til i 2000. Av vel kjente årsaker ble jubileet mildt sagt amputert før det rakk å komme ordentlig i gang, i mars. Men forrige uke var det endelig tid for slå opp kirkas dører igjen, om enn for et begrenset antall publikummere og med etter hvert vel kjente forholdsregler på plass. Og først ut var den første av tre konserter som kom til som et håndfast resultat av Norsk kulturråds ekstraordinære søknadsrunde i våres, som skulle stimulere til nye måter å produsere og formidle kunst og kultur på under den pågående pandemien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.