– Jeg blir bare borte en times tid, sa min mor. Jeg var tre år, kanskje fire. Da hun kom tilbake satt jeg med øyet klistret mot sprekken i utgangsdøren. Var en time virkelig så lang? Eller hadde det utenkelige skjedd, at hun hadde løyet?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
