Jubileum

Siste rest

50 år siden: Joni, Jimi og Jim var headlinere da 600 000 musikkinteresserte satte punktum for hippietidens mega-festivaler.

SUVEREN KONTAKT MED PUBLIKUM: På denne tida var John Entwistle, Roger Daltrey og The Who garantister for heftige live-opplevelser. SUVEREN KONTAKT MED PUBLIKUM: På denne tida var John Entwistle, Roger Daltrey og The Who garantister for heftige live-opplevelser.

Til helga er det 50 år siden det som skulle bli den største – og den siste – av de originale gigantiske rockefestivalene, Isle of Wight Festival, arrangert rett utenfor sørkysten av England. Jeg kan fortsatt huske engelskmannen ved siden av meg som kikket sjokkert og hoderystende ned i hermetikkboksen med Bjellands fiskeboller. White meat balls? Han smakte på én og kastet opp. Men hadde man først kjempet seg til en plass helt foran scenekanten, var det bare å bli der. Derfor var det viktig å ha med mat og drikke. Dette var nøye uttenkt allerede før avreisen fra Norge. Vi hadde jo sett bilder fra Woodstock året før.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.