Dokumentarfilmskaper Stig Andersen deltok på det som skulle bli tidenes største rockefestival. Her deler han bilder og notater om sine førstehåndsopplevelser fra Isle of Wight, 1970.

Til helga er det 50 år siden det som skulle bli den største – og den siste – av de originale gigantiske rockefestivalene, Isle of Wight Festival, arrangert rett utenfor sørkysten av England. Jeg kan fortsatt huske engelskmannen ved siden av meg som kikket sjokkert og hoderystende ned i hermetikkboksen med Bjellands fiskeboller. White meat balls? Han smakte på én og kastet opp. Men hadde man først kjempet seg til en plass helt foran scenekanten, var det bare å bli der. Derfor var det viktig å ha med mat og drikke. Dette var nøye uttenkt allerede før avreisen fra Norge. Vi hadde jo sett bilder fra Woodstock året før.