Per Marius Weidner-Olsen
Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen
Roman
Forlaget Oktober 2020, 227 sider
Det er ikke for ingenting at mye av den aller sterkeste litteraturen er den som tar for seg erindringens irrganger. Gitt at vi, som Søren Kierkegaard skriver, lever livene våre forlengs, men forstår dem baklengs, er litteraturen et underlig velegnet redskap til å, om ikke faktisk forstå, så i det minste åpne for en glimtvis erkjennelse av hvem vi er, hva vi er, hvordan vi ble.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
