Det er ikke for ingenting at mye av den aller sterkeste litteraturen er den som tar for seg erindringens irrganger. Gitt at vi, som Søren Kierkegaard skriver, lever livene våre forlengs, men forstår dem baklengs, er litteraturen et underlig velegnet redskap til å, om ikke faktisk forstå, så i det minste åpne for en glimtvis erkjennelse av hvem vi er, hva vi er, hvordan vi ble.
Husk: Avgrunnen mellom hukommelse og virkelighet blir synlig i en imponerende roman.