Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Tyvens bekjennelser

Husk: Avgrunnen mellom hukommelse og virkelighet blir synlig i en imponerende roman.

Per Marius Weidner-Olsen

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen

Roman

Forlaget Oktober 2020, 227 sider

Det er ikke for ingenting at mye av den aller sterkeste litteraturen er den som tar for seg erindringens irrganger. Gitt at vi, som Søren Kierkegaard skriver, lever livene våre forlengs, men forstår dem baklengs, er litteraturen et underlig velegnet redskap til å, om ikke faktisk forstå, så i det minste åpne for en glimtvis erkjennelse av hvem vi er, hva vi er, hvordan vi ble.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen