En høstdag på 1990-tallet skjedde noe av det mest rystende Tove Smaadahl har opplevd i sitt liv. Det var tidlig morgen og et kaldt drag i lufta. På krisesenteret hvor Smaadahl jobbet, bodde en mor sammen med sine barn. Alle var blitt mishandlet av faren i huset. De ansatte var stadig på nervøs utkikk etter mannen. Politiet hadde tidligere blitt tilkalt fordi han hadde dukket opp utenfor krisesenteret. De visste at mannen hadde en kniv. På denne tida jobbet krisesenteret nasjonalt for å få på plass en voldsalarm til voldsutsatte.
Tove Smaadahl er usikker på hvem hun blir når hun ikke skal være sint feminist i kamp.