Kommentar

To vidt forskjellige historier

Situasjonen i Hviterussland i 2020 er svært ulik den i Ukraina i 2014.

PROTESTERER: Hviterussiske demonstranter samles foran en traktorfabrikk i Minsk for å støtte fabrikkarbeidere som deltar i protestene mot president Lukasjenko og det sittende styret. Lukasjenko har selv sagt at han ikke vil se et nytt Maidan, med henvisning til Ukraina i 2014. Forskjellene på protestene i de to landene er imidlertid mange. FOTO: DMITRI LOVETSKY, AP/NTB SCANPIX Dmitri LovetskyPROTESTERER: Hviterussiske demonstranter samles foran en traktorfabrikk i Minsk for å støtte fabrikkarbeidere som deltar i protestene mot president Lukasjenko og det sittende styret. Lukasjenko har selv sagt at han ikke vil se et nytt Maidan, med henvisning til Ukraina i 2014. Forskjellene på protestene i de to landene er imidlertid mange. FOTO: DMITRI LOVETSKY, AP/NTB SCANPIX Dmitri Lovetsky

Årsaken til det åpenbart meningsløse valgresultatet på 80 prosent er trolig at det var det Hviterusslands president Aleksandr Ryhoravitsj Lukasjenko mente han trengte for å dekke over at landets krise er dypere enn nedgangen i inntekter skulle tilsi. Å hevde at valgresultatet er i samsvar med meningsmålinger og valgdagsmålinger, uttrykker den samme forakt for folk og fornuft som nettopp mange hviterussere føler etter valget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Finans­mi­nis­teren og Arbei­der­par­tiet har hastverk med å gjen­nom­føre en skatte­re­form som vil gi betydelige avgifts­øk­ninger for folk flest.

Dag Seierstad (1936–2026)