DebattKjønn

Trygge rom for alle kvinner

I Klassekampen lørdag 25. juli skriver vår partikollega og leder i Skeivt utvalg i Rødt, Anne-Marith Rasmussen, at vi trenger et oppgjør med livmorfeminisme og transfobi i kvinnebevegelsen. Og selv om hun også beskriver sitt mangeårige medlemskap i Kvinnefronten som inspirerende og positivt, går hun til ganske kraftig angrep på den. Hun trekker fram to argumenter: «Noen av mine venner fra Kvinnefronten sier de ikke er transfobiske, men samtidig vil de ikke inkludere alle transkvinner i kvinnebevegelsen» og «at det er problematisk for mange kvinner (for eksempel de som har blitt utsatt for overgrep fra menn) å ikke være sikra garderober – eller kvinnerom – uten pikk.» Hvorfor går hun til angrep på kvinnebevegelsen istedenfor å gå sammen med kvinnebevegelsen og transbevegelsen for å kreve garderobeforhold hvor alle kan føle seg trygge og hjemme?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.