I Klassekampen lørdag 25. juli skriver vår partikollega og leder i Skeivt utvalg i Rødt, Anne-Marith Rasmussen, at vi trenger et oppgjør med livmorfeminisme og transfobi i kvinnebevegelsen. Og selv om hun også beskriver sitt mangeårige medlemskap i Kvinnefronten som inspirerende og positivt, går hun til ganske kraftig angrep på den. Hun trekker fram to argumenter: «Noen av mine venner fra Kvinnefronten sier de ikke er transfobiske, men samtidig vil de ikke inkludere alle transkvinner i kvinnebevegelsen» og «at det er problematisk for mange kvinner (for eksempel de som har blitt utsatt for overgrep fra menn) å ikke være sikra garderober – eller kvinnerom – uten pikk.» Hvorfor går hun til angrep på kvinnebevegelsen istedenfor å gå sammen med kvinnebevegelsen og transbevegelsen for å kreve garderobeforhold hvor alle kan føle seg trygge og hjemme?