Albumessay

I sveveflukt

Jager mindre enn før: Men 2020-utgaven av Jaga Jazzist er full av stilsikker søken i en egenartet og gjenkjennelig sound.

INNE I SITT FJERDE TIÅR: Jaga Jazzist har holdt det gående siden 1994, og nye «Pyramid» er album nummer ni siden starten – og det første på den kredible L.A.-etiketten Brainfeeder. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. MohrINNE I SITT FJERDE TIÅR: Jaga Jazzist har holdt det gående siden 1994, og nye «Pyramid» er album nummer ni siden starten – og det første på den kredible L.A.-etiketten Brainfeeder. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr

Album

Jaga Jazzist

Album

«Pyramid»

Brainfeeder

Om du skal lage et kart over norsk musikk de siste tiårene, er det ingen dårlig idé å starte med Jaga Jazzist. Ikke bare teller dagens utgave av bandet åtte meritterte utøvere. I årenes løp har mer enn et snes musikere vært innom, for så å dra videre til nye prosjekter etter hvert. Det omfatter sentrale navn som Jørgen Munkeby, Sjur Miljeteig, Ivar «Ravi» Johansen, Marius Hesby, Morten Qvenild, Anders Hana, Ketil Einarsen, Stian Westerhus og Mathias Eick – og mange, mange til. I tillegg har nåværende og tidligere medlemmer vært involvert i prosjekter som The National Bank, Susanna and the Magical Orchestra, Shining, Trondheim Jazzorkester, Bigbang, Amagla Temple, KILLL og In The Country, for å nevne et barbert utvalg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Suno, fornuft

I KI-søksmålenes tid beskytter ikke jussen mot ubehaget.

Kommentar

Live-nasjonen

Igjen diskuteres de høye billettprisene. Denne gangen er det i forbindelse med Karpes planlagte avskjedskonserter i Oslo Spektrum sommeren 2028. Skal du på konsert på de større arenaene i Norge, må du nemlig ut med flere tusen kroner. I forlengelse av diskusjonen ligger også Live Nation og Ticketmasters monopol-liknende markedsmakt, som intensiverer pengegaloppen. Etter at Live Nation tidligere i år ble dømt for monopolvirksomhet i USA, melder spørsmålet seg også her hjemme: Hva skjer når få aktører styrer så store deler av markedet? Og hva er konsekvensene for oss som publikum? Det er noe som er galt i den økonomiske verdikjeden til konsertbransjen om dagen. Og selv om dette er mer synlig i andre land enn Norge, spør jeg meg om hvem som blir hardest rammet av skjevfordelingen av kapitalstrømmen. Små og mellomstore spillesteder over hele Norge har ikke hatt den samme økningen i billettprisene som de største live-arrangementene. Et kjapt søk på konserter i min egen hjemby Stavanger viser at prisene ikke har steget nevneverdig siden før pandemien, selv om vi vet at alle kostnader knyttet til konserter har hatt en massiv økning.

Livealbum

Inn i det ukjente

Mitsuko Uchidas tolkning tar vare på det visjonære og tvetydige ved den sene Beethoven.