Dikteren Håvard Rem skriver i diktet «Fordi jeg har en rem av begges hud» om å være flerreligiøs eller flerkulturell og hvordan det kan føre til at konflikter blir noe personlig som man kjenner på kroppen. Han avslutter diktet med å skrive «At det limet viser seg sterkt nok / også om temperaturen stiger / håper jeg i personlig interesse / fordi jeg har en rem av begges hud». I de siste åra har jeg følt på disse konfliktene i forholdet mellom kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen og på hvor sterkt det angår meg. Konfliktene har særlig kommet til uttrykk i debatter om trans og om transkvinners plass i kvinnebevegelsen.
Vi trenger et oppgjør med livmorfeminisme og transfobi i kvinnebevegelsen.