Kronikk

Biologi som ideologi

Vi trenger et oppgjør med livmorfeminisme og transfobi i kvinnebevegelsen.

Anne-Marith Rasmussen (tekst), leder i Skeivt utvalg i Rødt og (foto)
UTFORDRA DET RÅDENDE: I Gerd Brantenbergs roman «Egalias døtre» fra 1977 er forholdet mellom kjønnene snudd på huet, og det er kvinnene som hersker over mennene. «Egalias døtre»s er genial fordi den viser oss at biologien ikke er absolutt, men kan tolkes på mange ulike måter, skriver forfatteren. Her Scene 7s Egalias Døtre i 1982. FOTO: SCENEWEBARKIVET leder i Skeivt utvalg i RødtUTFORDRA DET RÅDENDE: I Gerd Brantenbergs roman «Egalias døtre» fra 1977 er forholdet mellom kjønnene snudd på huet, og det er kvinnene som hersker over mennene. «Egalias døtre»s er genial fordi den viser oss at biologien ikke er absolutt, men kan tolkes på mange ulike måter, skriver forfatteren. Her Scene 7s Egalias Døtre i 1982. FOTO: SCENEWEBARKIVET leder i Skeivt utvalg i Rødt

Dikteren Håvard Rem skriver i diktet «Fordi jeg har en rem av begges hud» om å være flerreligiøs eller flerkulturell og hvordan det kan føre til at konflikter blir noe personlig som man kjenner på kroppen. Han avslutter diktet med å skrive «At det limet viser seg sterkt nok / også om temperaturen stiger / håper jeg i personlig interesse / fordi jeg har en rem av begges hud». I de siste åra har jeg følt på disse konfliktene i forholdet mellom kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen og på hvor sterkt det angår meg. Konfliktene har særlig kommet til uttrykk i debatter om trans og om transkvinners plass i kvinnebevegelsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Lars Viko Gaupset

Skal MDG og venstre­sida demme opp for ytre høyre og vinne valget i 2029, er de nødt til å begynne nabopraten.

Gilda Seddighi

Sørgende mødre har lenge vært en samlende politisk kraft i Iran. Men i noen eksil­mil­jøer brukes tradi­sjonen til å skape et oss og dem.

Sairan Marofi

Den kurdiske kampen er verken se­pa­ra­tisme eller et redskap for stormakter.