Kronikk

Forakt for svakhet

Intet menneske er uten verdi sjøl på sotteseng. Derfor må sosialister avvise ideen om aktiv dødshjelp.

HISTORISKE LINJER: «Barmhjertig dødshjelp» var et sentralt begrep i eutanasiprogrammet til Det tredje riket, skriver forfatteren. Her fra legeprosessen i Nürnberg. Karl Brandt (midt i bildet) ledet arbeidet med å ta livet av funksjonshemmede barn under naziregimet i Tyskland. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS HISTORISKE LINJER: «Barmhjertig dødshjelp» var et sentralt begrep i eutanasiprogrammet til Det tredje riket, skriver forfatteren. Her fra legeprosessen i Nürnberg. Karl Brandt (midt i bildet) ledet arbeidet med å ta livet av funksjonshemmede barn under naziregimet i Tyskland. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Nasjonal talsmann for Grønn Ungdom, Teodor Bruu, har en merkelig kronikk i denne avisa 15. juli. Hele kronikken, skriver han, er en tekst for aktiv dødshjelp, men han har en selsom argumentasjon. Bruu skriver at: «Alle som tar til orde for å åpne eldrehjemmene igjen for fullt for besøk og smitte, men som ikke er tilhengere av aktiv dødshjelp, har en inkonsekvent moral.» Han mener altså at det å besøke eldrehjem er aktiv dødshjelp. Han langer også ut mot kristenkonservative, som Foreningen Retten til en verdig død har gjort til sitt hatobjekt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.