DebattSvalbard

Et reiseliv i knestående

Ronny Brunvoll, reiselivssjef, Visit Svalbard AS
BORTE: Arbeidsledigheten i turistnæringen på Svalbard er nå opp mot 80 prosent. Uten turismen truer fraflytting og tap av kompetanse, skriver forfatteren. Her passerer en gruppe turister Bamsebu på Kapp Toscana i fjor. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus RappBORTE: Arbeidsledigheten i turistnæringen på Svalbard er nå opp mot 80 prosent. Uten turismen truer fraflytting og tap av kompetanse, skriver forfatteren. Her passerer en gruppe turister Bamsebu på Kapp Toscana i fjor. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp

Longyearbysamfunnet og reiselivet på Svalbard er i dyp krise. Rundt 40 prosent av årsverkene er avledet fra turismen i den vesle byen med cirka 2500 innbyggere. Nå har arbeidsledigheten festet grepet, opp mot 80 prosent i vår næring på det verste. Pandemien har rammet hardt og på det verst tenkelige tidspunkt. For reiselivet i Longyearbyen legger seg opp penger nettopp i perioden fra mars til august. Et par måneders sterkt begrenset sommertrafikk gir lite annet enn et blaff av kortsiktig optimisme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Trond Vernegg, Trine Skei Grande og 1 andre
Historie

Litt mer om mopeder og AfD

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped. Som mange vet bruker høyreradikale partier nostalgi som et virkemiddel i sin retorikk, som kulturell identitet, regionale tradisjoner og lokale tradisjoner. AfD spiller på lengsel etter det tradisjonelle Tyskland, og ikke overraskende slår dette budskapet gjennom i Sachsen-Anhalt med sin store arbeidsledighet. Denne nostalgien er ytterligere spisset ved såkalt «ostalgie», nemlig livet og kulturen i tidligere DDR. Simson er i så måte ett av symbolene i denne «ostalgien», og skal signalisere frihet, uavhengighet og individualitet. I tidligere DDR var det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe seg bil, og derfor var moped et vanlig framkomstmiddel. Svært mange tyskere kjørte derfor rundt på en østtysk Simson.

Victor Øvregaard
Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.

Jon Langdal