Hanne Viktoria Vesterli spør i torsdagsavisa 2. juli hvorfor Klassekampen-akademiet «oppfordrer spesielt kandidater med innvandrerbakgrunn og arbeiderklassebakgrunn til å søke». Hva i all verden er dette for segregering?
Allerede abonnent? Logg inn
Dersom det er slik at aksjekjøp medfører betingelser for salg, slik at en blir låst inne med de aksjer en kjøper i israelske selskaper, har finansminister Stoltenberg pådratt seg enda et spørsmål: Hvorfor kjøpte Pensjonsfondet seg videre inn i nye israelske selskaper så sent som sommeren-høsten 2024? Hva er det vi alminnelige mennesker ikke forstår? Hva er det ikke engang eksperter på menneskeretter og internasjonal rett begriper, som professor Terje Einarsen, jurist Mads Harlem og eksperter I FN? (Klassekampen 26. mai). Og Espen Barth-Eide: det at «til og med Spania» (Klassekampen 26. mai) er med på denne moralske galskapen, unnskylder ikke norsk økonomisk profittering på israelsk våpen- og utstyrsindustri. En ting er at vi senere risikerer søksmål i Den internasjonale domstolen. Det er alvorlig nok.
Tore MurenI dag skal Stortinget stemme over hvorvidt Oljefondet skal trekkes ut av Israel. Som samfunnsengasjerte borgere og mottakere av Aker Scholarship ønsker vi å komme med en sterk oppfordring om at partiene på Stortinget bør stemme for å trekke pengene våre ut av okkupasjon. Over 50 organisasjoner, inkludert Amnesty International, Human Rights Watch, og FNs Human Rights Council, har konkludert med at det israelske forsvaret begår folkemord i Palestina. Over 800 jurister i England slo nylig fast det samme. Juristene poengterte at alle stater er juridisk forpliktet til å ta alle rimelige skritt innenfor deres makt for å forhindre og straffe folkemord. Norge, ved å ikke trekke ut Oljefondet fra Israel, oppfyller altså ikke sine juridiske forpliktelser. Etter invasjonen av Ukraina trakk regjeringen umiddelbart Oljefondet ut av Russland. Det var helt riktig, og satte en presedens regjeringen nå bryter med.
Dagmar Hopfenbeck, Andrea Byfuglien og 33 andreSå har endelig finansminister Jens Stoltenberg fått skrevet sitt svarbrev til FNs uavhengige spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene. Det er ikke overraskende at Stoltenberg er såre fornøyd med pensjonsfondets tilstedeværelse i Israel og israelsk økonomi. Finanskomiteen på Stortinget har allerede vist oss det, det samme har det store flertallet av partier, med Arbeiderpartiet i spissen. Bare Venstre, MDG, SV og Rødt markerer det standpunktet som stadig flere arbeider for på utsida av regjeringskontor og stortingssal, og som deles av mer enn 50 organisasjoner, kirkeledere, fagbevegelse (inkludert LO), mange Ap-partilag, kommunestyrer, og ikke minst mange, mange enkeltpersoner. Stoltenberg skriver at han er trygg i sin overbevisning om at Norge gjennom pensjonsfondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd. Brevet er samtidig knapt politisk. Argumentene er at eierskapspostene i enkeltselskapene er «relativt små», slik det alltid er i globale indeksfond; at fondet er basert på «et helhetlig og anerkjent system for ansvarlig investeringspraksis», at fondets etikkråd har «en grundig metode og prosess» og følger «utviklingen nøye og vurderer fortløpende». Dermed har vi fått et nytt forsøk på å løfte fondet ut av de nasjonale og internasjonale politiske debatter. Stoltenberg virker nærmest såret over å bli kritisert, all den tid regjeringa følger «et helhetlig og anerkjent system» og etikkrådet arbeider i tillegg grundig. Føles det virkelig politisk trygt og godt å la store norske pengebeløp yngle i israelsk økonomi? Fellesutvalget for Palestina oppfordrer enda en gang om at finansminister og regjering går inn i de politiske debattene, ikke mest dukker ned bak finansfaglige og juridiske gjerder.
Aksel Hagen