Hanne Viktoria Vesterli spør i torsdagsavisa 2. juli hvorfor Klassekampen-akademiet «oppfordrer spesielt kandidater med innvandrerbakgrunn og arbeiderklassebakgrunn til å søke». Hva i all verden er dette for segregering?
Allerede abonnent? Logg inn
I år ble Museumsforbundet og en rekke kunst- og kulturorganisasjoner for første gang invitert til en førpresentasjon av Oslos kulturbudsjett før det ble lagt frem for bystyret. Det var en fin gest som kan tolkes som et ønske om å styrke dialogen. Det lille møterommet var fylt til trengsel og vitnet også om at dette tiltaket ble satt pris på. Kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North understreket at det økonomisk fortsatt var krevende tider og at prioriteringene var barn og unge og forutsigbare rammer for kulturen. Samtidig åpnet hun for at det kan være behov for å skape fleksibilitet og åpne opp for nye gode tiltak. Om ikke denne ambisjonen følges av økte bevilgninger vil det bety at noen må ut av budsjettet, nedskaleres eller bli stående på stedet hvil. Førpresentasjonen viste forslag for 2026, men uten referanse til året før, så det var først i det fremlagte budsjettet det var mulig å se hva som reelt ligger i budsjettforslaget. Realitetene viser at både Munchmuseet, Deichmann og Kulturetaten får mindre å rutte med.
Liv RamskjærI Klassekampen 29. september forsvarte næringsminister Cecilie Myrseth Efta-Mercosur-avtalen. Til tross for positive sider ved handelsavtalen, som at norske jordbruksinteresser delvis er ivaretatt og at avtalen legger opp til dialog om bærekraft, er ikke dette tilstrekkelig. Vi anerkjenner at flere i Mercosur-landene er positive til avtalen – den ville ikke blitt til uten sterke stemmer for. Vi er derimot opptatt av hvilke stemmer som ikke er blitt hørt eller tatt med inn i forhandlingene. Vi håper ministeren vil svare på hvordan hensyn til sivilsamfunn, urfolk og småbønder i både Efta- og Mercosur-landene er ivaretatt. Ifølge Alexandre Gomes da Silva, medlem i den brasilianske bevegelsen av jordløse landarbeidere (MST), vil avtalen fordype og legitimere den allerede svært skjevt fordelte jordkonsentrasjonen i Brasil. Han har sagt at avtalen vil være et stort tilbakeslag for arbeidet med landrettigheter og sosioøkonomisk utvikling, samtidig som den styrker monokulturen og viderefører Mercosur-landenes rolle som råvareprodusent.
Isabelle AubyTakk til Linn Suktamuk-Rygg og Berit Hauan, som i Klassekampen 3. oktober etterlyser at menn kommer på banen i likestillingsdebatten. Det vil både tjene oss menn direkte, så vel som utfordre høyresidas bruk av – tidvis rettmessig – frustrasjon blant unge menn til å argumentere for å rygge tilbake til 1980-tallets normsett. Jeg, som Suktamuk-Rygg og Hauan, savner stemmene til feministiske menn som slår seg på brystet. Også menn blir undertrykt av det sett av normer og regler vi kaller patriarkatet, og det må vi jobbe med, på arbeidsplasser, rundt lunsjbordet og i hjemmet. Ett steg på veien er at vi gutta også snakker høyt om det. Vi er nok flere enn vi tror som ønsker helt andre svar på problemer menn spesielt sliter med enn å reversere seierne kvinnebevegelsen har vunnet opp igjennom årene. At menns følelsesliv er blitt og blir undertrykt, tror jeg er en stor årsak til den selvmordsstatistikken som ofte trekkes frem i denne debatten.
Martin Giset