Det er en varm junidag å stå i fjøsdress og støvler. Odin, kalven foran meg, sover i en dyp rus påført av veterinæren vår. «Kan ikkje du spreie beina på han? Der ja! Åh, det var da nokon yndige små ballar», sier hun. Jeg snur meg bort, mens dyrlegen klargjør tanga. To små knepp og så er det hele over, men vi gjentar det en gang til for sikkerhets skyld.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
