Den siste uka har jeg merket at det gradvis har blitt flere klemmer. Det toppet seg i helga, med ikke mindre enn tre klemmer utenfor husstanden. Og hver klem føles som en overskridelse. Det må gjerne spørres, et litt forsiktig: «Tar du en klem, eller?» Og det viser seg at alle går vi igjennom det samme: Vi er helt sulteforet på å klemme venner, familie og bekjente. Vi vil ha den klemmen, nå!