Stockholm 1995. Det var to og et halvt år siden jeg overtok Sonet-sjefsstolen og det kunne ikke fortsette sånn. De finansielle kravene fra moderselskapet PolyGram var som et «gapende trostereir»: uten magemål å forholde seg til. Dette la beslag på all min tid fra kontortidens begynnelse til armadaen av bokholdere stemplet ut presis klokken 17. Først herfra og utover ettermiddag og kveld kunne man ta uti med egne gjøremål.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
