Tre tighte typer: Khruangbins tredje er tettpakka med funk fra alle hjørner.

Bevinga solreiser

STORSLÅTTE MINIMALISTER OG NAIVE OPPORTUNISTER: Khruangbin er en trio som på nær alkymistisk vis får en på mange måter uhørt lek med kulturelle markører til å henge i hop, klart farget av Houston, Texas-gatene Mark Speer, Laura Lee Ochoa og Donald «DJ» Johnson her poserer i, i forbindelse med sitt tredje album. FOTO: TAMSIN ISAACS

I 1962 slo trompetist Herb Alpert gjennom med låta «The Lonely Bull», sammen med bandet The Tijuana Brass, inspirert av et tilfeldig besøk på en tyrefekterarena i Tijuana, Mexico og en umiddelbar fascinasjon for den lokale mariachiband-musikken og kulturen rundt. Selv var Alpert sønn av jødiske immigranter, og komfortabel med å ikke bli for spesifikk med sitt «etniske opphav» i offentligheten gjennom påfølgende tiår med enorm suksess med svært eksplisitt meksikansk/chicano-inspirerte slagere og skiver. Det var en annen tid, med tanke på dagens klima og debatt rundt kulturell appropriasjon.

Album