Album

Bevinga solreiser

Tre tighte typer: Khruangbins tredje er tettpakka med funk fra alle hjørner.

STORSLÅTTE MINIMALISTER OG NAIVE OPPORTUNISTER: Khruangbin er en trio som på nær alkymistisk vis får en på mange måter uhørt lek med kulturelle markører til å henge i hop, klart farget av Houston, Texas-gatene Mark Speer, Laura Lee Ochoa og Donald «DJ» Johnson her poserer i, i forbindelse med sitt tredje album. FOTO: TAMSIN ISAACS STORSLÅTTE MINIMALISTER OG NAIVE OPPORTUNISTER: Khruangbin er en trio som på nær alkymistisk vis får en på mange måter uhørt lek med kulturelle markører til å henge i hop, klart farget av Houston, Texas-gatene Mark Speer, Laura Lee Ochoa og Donald «DJ» Johnson her poserer i, i forbindelse med sitt tredje album. FOTO: TAMSIN ISAACS

Khruangbin

Mordecai

Dead Oceans/Secretly/Playground

I 1962 slo trompetist Herb Alpert gjennom med låta «The Lonely Bull», sammen med bandet The Tijuana Brass, inspirert av et tilfeldig besøk på en tyrefekterarena i Tijuana, Mexico og en umiddelbar fascinasjon for den lokale mariachiband-musikken og kulturen rundt. Selv var Alpert sønn av jødiske immigranter, og komfortabel med å ikke bli for spesifikk med sitt «etniske opphav» i offentligheten gjennom påfølgende tiår med enorm suksess med svært eksplisitt meksikansk/chicano-inspirerte slagere og skiver. Det var en annen tid, med tanke på dagens klima og debatt rundt kulturell appropriasjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.