Grovt sagt

Umusikalsk

Den apolitiske musikken synger på siste verset.

Axel Geard Nygaard

Jeg må si jeg ble sjokkert – ja, rett ut indignert – da jeg hørte om kontroversen. Her går jeg rundt og hører på favorittbandet Rage Against the Machine, og så viser det seg at bandet har politiske meninger. Opprinnelig trodde jeg at musikernes innblanding i ting de ikke har noe med, som da de gikk ut med støtte til Black Lives Matter, var noe nytt. Men så leser jeg at maskinen de raser mot ikke er en brødrister, men såkalte «undertrykkende maktstrukturer». Hvordan skulle jeg vite at sangteksten «some of those that work forces are the same that burn crosses» handler om rasistisk politi og ikke om en gruppe arbeidere som samles rundt et hyggelig sankthansbål?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Slipp løs det tørre

Gaute Skjervø, leder i AUF, du har opplevd mye hets og trusler i kommentarfelt. Kan du fortelle hvordan det føles?» Spørsmålet kommer ikke fra Fredrik Skavlan, for han er i Sverige. Det kommer heller ikke fra Anne Lindmo, for hun er i skogen. Kommer det fra Ole Torp? Nei. Thomas og Harald? Nei. Det kommer fra Steinar Suvatne, som fronter NRKs «Debatten». Med svær dress, stram hockeysveis (et paradoks) og hardt grep om manuskortene vil han at paneldeltakerne skal si hvordan noe føles, og de skal si det NÅ. På tirsdag var for eksempel Marie Sneve Martinussen kvalm. Sanna Sarromaa var sint over Pisa-resultatene, men hun gikk for show, don’t tell, og blir garantert invitert tilbake til sending, i likhet med Document-redaktør Hans Rustad – som en måned inn i Suvatne-æraen allerede har fått delta to ganger.

Emilie Johnson Godal

Konspirer bedre

Document-redaktør Hans Rustad har fått mye kjeft etter at Filter Nyheter gjorde det ingen andre journalister har orket å gjøre – høre podkasten hans. Der har han i årevis servert konspirasjoner om dypstat, den store utskiftningen, og at Arbeiderpartiet snikinnfører sharia. Nå er folk sure, men de er sure for feil ting. Jeg kan tilgi rasisme. Jeg kan tilgi muslimhat, politikerhets, egentlig alle former for sjikane, så lenge den ikke retter seg mot hvite menn på 40 pluss med lett hørselshemming og tungt hårtap. Det jeg ikke kan tilgi, er uoriginalitet.

Jo Røed Skårderud

Klabbal

Om jeg husker alle ministrene? Det er Jonas, Jens og … han blide med guttefjeset … og hun fra Stavanger, hu flinke … Nissa Nyberget! Hm, etter litt research viser det seg at regjeringen har flere enn fire statsråder. Og alle er visst nettopp byttet ut. Her er noen av dem: Pisa-minister: Problemene tårner seg opp etter at Norge igjen har kommet skeivt ut i Pisa-testen. Heldigvis har Jonas ansatt den personen som har svaret på alle problemer i Norge: Sanna Sarromaa. Svaret er for øvrig mer kjeft til alle, spesielt barn. KI-minister: Etter å ha prøvd tiltaket «rope-hurra-høyere-og-høyere», gikk regjeringen tom for ideer for regulering av vår tids største trusler, kunstig intelligens og pervobriller. Men endelig får vi en statsråd som kan KI ut og inn: Cecilie Langum-Becker. Israel-minister: Å reagere mildt på folkemord flere år for seint tar så mye tid at vi trenger en egen minister.

Axel Geard Nygaard