Anmeldelse

Familiens seige røtter

Barokt: Joyce Carol Oates er innom mye i sin roman om kjønn, rase og identitet.

Joyce Carol Oates

Mitt liv som rotte

Roman

Oversatt av Hilde Lyng

Pax forlag 2020, 405 sider

Joyce Carol Oates’ «Mitt liv som rotte» handler i første omgang om raseproblematikken i USA. En gjeng fulle, hvite gutter dreper en svart gutt, helt uten grunn. Handlingen er lagt til 1991, men virker på mange måter eldre. Bortsett fra noen få referanser til videospill, er det mye ved handlingen som framstår som fra en svunnen tid. Med sin skildring av fattigdom, klar segregering, store ungeskokker og tradisjonelle kjønnsroller, er den som en mørkere versjon av Steinbecks «Vredens druer». Samtidig er det selvsagt feil at rasesegregering og fattigdom er fortidig i USA, noe også de siste dagenes opptøyer etter drapet på George Floyd viser. Oates får godt fram hvor inngrodd rasismen er, og kanskje er den eneste egentlige forskjellen på i dag og bokas nåtid alle mobilkameraene som gjør det mulig å avdekke volden i større grad.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.