Harald Berntsen gir i Klassekampen 30. mai en sterkt kritisk analyse av Mimir Kristjánssons bok «Martin Tranmæls metode». Berntsen hevder at framstillingen av Tranmæl som arbeiderklassens redningsmann er feilaktig og at hans revolusjonære stil for det meste var et spill for galleriet. Det er nok rett at Tranmæl foraktet «teseteologien» som preget debatten i arbeiderbevegelsen i 1920-årene og betakket seg for å støtte opp om de organisatoriske prinsippene som etter hvert ble førende for bolsjevikene. Tranmæl ville ha et masseparti og ikke et eliteparti.