Det er en mørk og stormfull aften. Eller, det er det vel egentlig ikke. Klokken er 13.00 på en tirsdag og været er ikke spesielt stormfullt. Likevel sitter jeg med følelsen av at det er noe skummelt som går der ute. Det som før kun var et vindkast, er nå nok til å velte meg over. Verden ute ble plutselig så mystisk. Så uvant og så skummel. Men det er kun et øyeblikk. Så er det tilbake til normalen. Vi lever alle et veldig normalt liv, til noens lettelse og andres forferdelse. Livet ble brått snudd opp ned. Jeg blir litt skremt over hvor lite jeg kontrollerer. Jeg kan være glad og fri, også stenger samfunnet, og jeg er ikke lenger blid. Jeg føler meg naken. Tvunget til å kle av meg for å stå og fryse i vinden, for å finne ut av hva jeg egentlig gjør her.