Nedkjøling av demokratiet

E-tjenestens foreslåtte innhenting av massedata vil undergrave prinsippet om kommunikasjonsfrihet.

Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver9. juni 2020

LAGRES I SKYEN: Flere kritiske samfunnsfunksjoner er tilkoplet internett, noe som gjør oss sårbare for cyberangrep. Men løsningen er bedre IKT-sikkerhet, ikke masseovervåking, skriver forfatteren. Her tar forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) et bilde på Stortinget.FOTO: TOM HENNING BRATLIE LAGRES I SKYEN: Flere kritiske samfunnsfunksjoner er tilkoplet internett, noe som gjør oss sårbare for cyberangrep. Men løsningen er bedre IKT-sikkerhet, ikke masseovervåking, skriver forfatteren. Her tar forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) et bilde på Stortinget.FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Stortinget skal førstkommende torsdag 11. juni ta stilling til det mest omfattende lovforslaget for masseinnsamling og -lagring av metadata i bulk siden Stortinget sist tok stilling til EUs datalagringsdirektiv i 2011. Datalagringsdirektivet ble imidlertid kjent rettsstridig av EU-domstolen i 2014, og innføringen måtte stanses etter at Stortinget hadde vedtatt direktivet innført i norsk rett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Hvis norske politikere vil forbedre resul­ta­tene i skolen, kan det være lurt å se til England.

For å forstå Pisa-sjokket i ungdoms­skolen, må vi gå ti år tilbake i tid.

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Hvis norske politikere vil forbedre resultatene i skolen, kan det være lurt å se til England.

For å forstå Pisa-sjokket i ungdomsskolen, må vi gå ti år tilbake i tid.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.