Egenarten ved en øy er at den er atskilt fra omverdenen, men samtidig i forbindelse med den. En øy representerer muligheten for isolasjon, rekreasjon og tilbaketrekning, for å rette blikket innover i seg selv. Men den er også en mellomstasjon – en paradisrute i spranget mellom oss selv og de andre. Litt som musikken og platene til Emilie Nicolas, som også beveger seg mellom det individuelle og det kollektive, det personlige og det allmenne.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
