Intervju

INN i musikken

Leter etter gull: I sin nye rolle som co-produsent kan Emilie Nicolas godt gå gjennom 28 takes med trompetsoloer.

OM NATUREN: «Jeg bor på Sagene, og er veldig glad i Maridalen. Men aller mest i Dikemark, der moren og faren min bor. Landskapet der føles nesten utenlandsk, som om man befinner seg på landsbygda i Frankrike.» Christopher OlssønOM NATUREN: «Jeg bor på Sagene, og er veldig glad i Maridalen. Men aller mest i Dikemark, der moren og faren min bor. Landskapet der føles nesten utenlandsk, som om man befinner seg på landsbygda i Frankrike.» Christopher Olssøn

Egenarten ved en øy er at den er atskilt fra omverdenen, men samtidig i forbindelse med den. En øy representerer muligheten for isolasjon, rekreasjon og tilbaketrekning, for å rette blikket innover i seg selv. Men den er også en mellomstasjon – en paradisrute i spranget mellom oss selv og de andre. Litt som musikken og platene til Emilie Nicolas, som også beveger seg mellom det individuelle og det kollektive, det personlige og det allmenne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.