Essay

Fire dager i 2020

Kjemp eller flykt: I møte med klimaendringene bør vi hegne om fortvilelsen, ta vare på sorgen og redselen.

FAUNA: En rev i Sør-Tyskland vandrer i det som menneskene nå kaller villsnø – den snøen som ikke er kunstig skapt av snøkanoner. FOTO: LINO MIRGELER, DPA/AFP/NTB SCANPIX LINO MIRGELERFAUNA: En rev i Sør-Tyskland vandrer i det som menneskene nå kaller villsnø – den snøen som ikke er kunstig skapt av snøkanoner. FOTO: LINO MIRGELER, DPA/AFP/NTB SCANPIX LINO MIRGELER

Onsdag 22. januar. Jeg har levert yngstemann i en klatrehall i utkanten av Oslo. Mens han er der inne, frakoblet naturen, i et kunstig miljø bygget opp av plast og glassfiber for å ligne bergskrentene som Østmarka like bortenfor er full av, går jeg tur. Jeg passerer Skullerud idrettsanlegg. Her går en snøkanon på fullt. Men det er jo ikke snø. Det er bare skyene som kan lage snø. Mennesker kan produsere små ispartikler. Men vi kaller det snø, og det som faller fra himmelen har vi visst begynt å kalle for villsnø, som om det var den som trengte et spesialord. En enslig skiløper i kondomdrakt skøyter frem og tilbake over det lille området dekket av hvitt. Bak ham står trærne svarte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.