Kjemp eller flykt: I møte med klimaendringene bør vi hegne om fortvilelsen, ta vare på sorgen og redselen.
Onsdag 22. januar. Jeg har levert yngstemann i en klatrehall i utkanten av Oslo. Mens han er der inne, frakoblet naturen, i et kunstig miljø bygget opp av plast og glassfiber for å ligne bergskrentene som Østmarka like bortenfor er full av, går jeg tur. Jeg passerer Skullerud idrettsanlegg. Her går en snøkanon på fullt. Men det er jo ikke snø. Det er bare skyene som kan lage snø. Mennesker kan produsere små ispartikler. Men vi kaller det snø, og det som faller fra himmelen har vi visst begynt å kalle for villsnø, som om det var den som trengte et spesialord. En enslig skiløper i kondomdrakt skøyter frem og tilbake over det lille området dekket av hvitt. Bak ham står trærne svarte.
