Historikeren skal ikke felle dommer, men noen ganger holder det hardt.

Exit fru Quisling

VERTINNE I SITT ESS: Maria Quisling underholder høytstående gjester på Gimle i Oslo under krigen. Ombyggingen av Bygdøy-villaen hadde kostet staten 5,3 millioner kroner. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

«Fru Quisling forlater Gimle for alltid», står det under fotografiet i albumet. Det var 15. mai 1945. Seks dager før, tidlig om morgenen, hadde ektemannen måttet overgi seg til politiet i Møllergata 19. Og da hjemmestyrkene rykket inn på Gimle gård på Bygdøy, ble hun sammen med den store staben av tjenere, holdt i forvaring der. Men to dager før nasjonaldagen var det exit fru Quisling, og dette historiske øyeblikket måtte seierherren dokumentere. Fotografiet som er tatt av hjemmestyrkene, har blitt ikonisk. I de 75 årene som har gått etter fredsvåren, er det ikke få ganger at fotografiet har blitt trykt i norske aviser. For hvis det er noe dette fotografiet illustrerer, så er det seierherrens skadefryd over den slagne nazi-førstedamen.

Feminist javisst