Den irske dikteren Oscar Wilde er vanskelig å plassere i noen kategori. Han var uttalt sosialist og periodevis lutfattig, men samtidig en eksplosjon av glitter og dekadanse, og vanket i de fineste London-kretser. Han kunne være tilgjort og vittig, men også i besittelse av en sårbarhet og finfølelse som kommer til uttrykk i verk som Dorian Gray og Hvem er Ernest?. Han framsto tidvis forelsket i sin kone, men hadde et utall mannlige elskere. Kort sagt, han var mangefasettert og kontrastfylt som mennesket er, bare med hakket mer temperatur enn de fleste av oss.
Historikeren skal ikke felle dommer, men noen ganger holder det hardt.
Exit fru Quisling
«Fru Quisling forlater Gimle for alltid», står det under fotografiet i albumet. Det var 15. mai 1945. Seks dager før, tidlig om morgenen, hadde ektemannen måttet overgi seg til politiet i Møllergata 19. Og da hjemmestyrkene rykket inn på Gimle gård på Bygdøy, ble hun sammen med den store staben av tjenere, holdt i forvaring der. Men to dager før nasjonaldagen var det exit fru Quisling, og dette historiske øyeblikket måtte seierherren dokumentere. Fotografiet som er tatt av hjemmestyrkene, har blitt ikonisk. I de 75 årene som har gått etter fredsvåren, er det ikke få ganger at fotografiet har blitt trykt i norske aviser. For hvis det er noe dette fotografiet illustrerer, så er det seierherrens skadefryd over den slagne nazi-førstedamen.
Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Hanne Linn Skogvang og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.