8. mai blei 75 årsdagen for den tyske kapitulasjonen markert, og i mediene fikk vi se gamle bilder av gledesscener, seiersrus og småbarn med flagg i rødt, hvitt og blått. Men hos mange var frigjøringa blandet med sorg, savn og usikkerhet, slik som hos de norske jødene som fortsatt var i live. Deres nære slektninger blei ikke drept i konsentrasjonsleirene for det de hadde gjort i motstandskampen, men for det de var, det vil si jøder.
Imponerende: Hos Irene Levin blir familiehistorien en beretning om mange familier.
Taushet og fordommer
