DebattNasjonaldag

17. mai er en nasjo­na­listisk dag!

Inge Erdal, Kodal

Så trivelig nasjonaldagen kan være, så er den også nøkkelsteinen i Norges forvrengte selvbilde. Et sprukket speil som viser den tittende et sjarmerende barnetog, med vaiende flagg og flotte bunader, litt akseptabelt mangfold hvis man har flaks, Hans Majestet Kongen med den litt artige vinkingen fra slottet, den rampete russen, kakesalg, basarer og desto verre. Bak det veldig smigrende speilbilde er det selvfølgelig noe langt mindre inntakende, et land hvor ulikhetene vokser kraftigere for hvert år som går, som stenger grensene når det blir mye bråk med flyktninger, hvor styringsmaktene ikke virker fryktelig brydd av økologisk sammenbrudd om få tiår, og sjokkerende store deler av befolkningen ikke tror på at det skjer i det hele tatt. For å ikke glemme militæraksjonene vi er med på i utlandet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kurdere

Rojavas pakt med djevelen

Kurderne i Rojava har inngått en avtale av nødvendighet, ikke som følge av et genuint politisk ønske. Kurderne i Rojava har blitt svikta og trekt inn et maktspill som langt overskrider deres kapasitet. Avtalen er det eneste rasjonelle og ansvarlige alternativet som foreligger, enhver annen vei vil nærmest være å anse som selvmord. Slik jeg ser det, må kurderne i Rojava være seg bevisst om følgende aspekter ved det nye Syria: Det er ikke en nasjonalstat. Det er ikke en rettsstat. Det er ikke en institusjonell stat. Det er ikke en stat basert på statsborgerskap. Det er ikke en stat med like rettigheter og ansvar. I stedet for en nasjonal hær, holder regimet seg med ulike militser knytta til radikale jihadistgrupper og proxystyrker alliert med ulike stater i regionen. Alle skritt det nye regimet i Syria har tatt så langt, har vært farlige og utilstrekkelige – fra statens navn til navnet på hæren, media og samfunnet ellers. Alle navnene reproduserer Bas-partiets språk blanda med jihadist-islamistisk retorikk.

Mariwan Wrya Kanie
Ytringsfrihet

Hvorfor holdes ikke ­tek-gigantene til ansvar?

AUF-leder Gaute Skjervø har blitt utsatt for grov hets og drapstrusler. Skal regjeringen gjøre noe med problemet, må den våge å utfordre tek-gigantene. Skal vi få bukt med netthetsen, må vi også se på plattformene som lar den spre seg. Facebook har vært en sentral netthets-distributør for både AUF-leder Gaute Skjervø og Rød Ungdom-leder Alexandra Fredwall. Ansvaret kan derfor ikke stoppe hos dem som skriver kommentarene. Også teknologigigantene må holdes ansvarlige for hetsen som rammer ungdomspolitikere og utsatte grupper som samer, transpersoner og minoritetskvinner. Amnesty har tidligere foreslått flere konkrete politiske grep for å bekjempe netthets, og vi gjentar dem gjerne overfor regjeringen: Et uavhengig organ som kan kontrollere algoritmene. Politiske myndigheter og offentligheten må få innsyn i hvordan algoritmene fungerer og gripe inn når de undergraver menneskerettighetene. Et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. Sosiale medieplattformer er bygget for å holde oss pålogget lengst mulig, slik at selskapene kan samle inn mer data og drive målrettet påvirkning mer effektivt.

Arild Færaas og Gerald Kador Folkvord
Barnevernet

Når er det nok svikt i barne­ver­net?

Nyheten om at 16 barnevernsaktører på Østlandet er tilknyttet kriminelle aktører er en varslet katastrofe. Derfor holder det ikke når statsråden sier at nå skal alle steiner snus. Det må handling og en konkret opprydding til. Allerede i 2016 advarte A-krimsentrene om at kriminelle som var kastet ut av byggebransjen dukket opp i barnevernet. Sentrene mente det var såpass mange tilfeller at de kalte det en trend. Alle regjeringer har altså i minst 10 år visst at kontrollen med de private aktørene i barnevernet er et problem. I 2020 mente Solberg-regjeringen etter en rekke tilsyn, rapporter og gjennomganger at det var svikt i bruken av private aktører både i det kommunale og det statlige barnevernet.

Cathrine S. Amundsen