Så trivelig nasjonaldagen kan være, så er den også nøkkelsteinen i Norges forvrengte selvbilde. Et sprukket speil som viser den tittende et sjarmerende barnetog, med vaiende flagg og flotte bunader, litt akseptabelt mangfold hvis man har flaks, Hans Majestet Kongen med den litt artige vinkingen fra slottet, den rampete russen, kakesalg, basarer og desto verre. Bak det veldig smigrende speilbilde er det selvfølgelig noe langt mindre inntakende, et land hvor ulikhetene vokser kraftigere for hvert år som går, som stenger grensene når det blir mye bråk med flyktninger, hvor styringsmaktene ikke virker fryktelig brydd av økologisk sammenbrudd om få tiår, og sjokkerende store deler av befolkningen ikke tror på at det skjer i det hele tatt. For å ikke glemme militæraksjonene vi er med på i utlandet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn