Gjestespill

3500 liter øl rett i do og andre katastrofer

DUGNADSLEDEREN: Men hvor rettferdige er regjeringens tiltak? FOTO: FREDRIK HAGEN/NTB SCANPIX Fredrik HagenDUGNADSLEDEREN: Men hvor rettferdige er regjeringens tiltak? FOTO: FREDRIK HAGEN/NTB SCANPIX Fredrik Hagen

Det begynner å tære på tålmodigheten, det å lese om, snakke om, leve i og forholde seg til «i disse koronatider». Men sannheten er dessverre den at for mange av oss har de to siste månedene snudd opp ned på både arbeidsplass og privatliv. Det er en omveltning som er vanskelig å navigere i. Koronapandemien har slått svært ulikt ut når det gjelder hvor hardt både bedrifter og privatpersoner har blitt rammet. Men som ofte ellers i verden er det de som hadde minst som ser ut til å bli rammet hardest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.