Anmeldelse

Kollektivt minne

Autofiksjon: Intensiteten og tankekraften i Annie Ernaux’ selvbiografiske romaner savner sidestykke i nyere europeisk litteratur.

Tom Egil Hverven
UNIK: Annie Ernaux på bokmesse i Mexico i 2019. FOTO: ULISES RUIZ, AFP/NTB SCANPIX ULISES RUIZUNIK: Annie Ernaux på bokmesse i Mexico i 2019. FOTO: ULISES RUIZ, AFP/NTB SCANPIX ULISES RUIZ

Annie Ernaux

Hendelsen

Litteratur

Årene

Oversatt av Henninge M. Solberg

Gyldendal 2020, 82 og 250 sider

Ved å kombinere dagboksnotater og beskrivelser av private fotografier med skildringer av viktige samfunnsendringer, har Ernaux bidratt sterkt til den selvbiografiske bølgen. Édouard Louis har framhevet hvordan hun har inspirert ham og andre forfattere. Det er på høy tid at flere oppdager hennes romaner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.