Leder

Farlige ideer

  • «Alle som ønsker å forstå dette, er nødt til å lese manifestet til Tarrant», sa terrortiltalte Philip Manshaus da han forklarte seg i retten i går. 10. august i fjor skjøt og drepte han sin 17 år gamle søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, for så å kjøre til Al-Noor-moskeen i Bærum med det mål å skyte så mange som mulig. Terrorangrepet er nærmest en kopi av moskéangrepet i Christchurch i New Zealand noen måneder tidligere, hvor Brenton Tarrant drepte 51 mennesker under fredagsbønnen. I likhet med sitt forbilde Anders Behring Breivik var Tarrant en overbevist fascist, radikalisert på høyreekstreme blogger, Youtube og diskusjonsforum på nett. Før terrorangrepet lanserte han et politisk manifest med høyreekstreme ideer om behovet for voldelig handling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.