Livet er hardt, og ikke kun når det er pandemi. Livet var faktisk vanskelig før pandemien brøt ut også. Yahya Hassans plutselige død i forrige uke ga meg en akutt følelse av sorg og frustrasjon. Ikke kun for ham, som jeg ikke kjente personlig, men for andre jeg har kjent, som også gikk tidlig ut av livet. Folk som døde i ulykker, tok sitt eget liv eller ble drept av sine nærmeste. Den samme utålmodigheten kjenner jeg også på vegne av alle som ble kastet ut av AAP-ordningen eller må leve av sosialhjelp og andre små ytelser.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
