Anmeldelse

Syrisk kakofoni

Historisk sus: Diana Darke gjør Syria til mer enn et åsted for en borgerkrig.

EGET PALASS: Diana Darke i atriumhagen i huset hun eier i Damaskus, 2011. FOTO: MANGSCHOU EGET PALASS: Diana Darke i atriumhagen i huset hun eier i Damaskus, 2011. FOTO: MANGSCHOU

Diana Darke

Huset i Damaskus.

Litteratur

En fortelling om Syria

Oversatt av Lene Stokseth

Mangschou 2020, 403 sider

De første sidene i «Huset i Damaskus» er utstyrt med et kart over Syria, og når jeg først studerer det, kjenner jeg bare noen få av stedene, alle fra nyheter knyttet til krigshandlinger: Hums, Idlib, Aleppo. Den syriske borgerkrigen har vart i ni år, og jeg vet egentlig lite om den. Men da boka var ferdig lest, så jeg på kartet igjen og kjente igjen flere navn: Busra, al-Haffe, Qunaytra, Sinjarfjellet. Disse forbinder jeg med mennesker jeg har rukket å bli glad i og steder jeg selv lengter etter å besøke. For i boka til den britiske Midtøsten-eksperten og arabisk-kjenneren Diana Darke trer Syria og dets folk så levende fram at den grusomme borgerkrigen ofte må vike for helt andre deler av livet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.