Anmeldelse

Syrisk kakofoni

Historisk sus: Diana Darke gjør Syria til mer enn et åsted for en borgerkrig.

EGET PALASS: Diana Darke i atriumhagen i huset hun eier i Damaskus, 2011. FOTO: MANGSCHOU EGET PALASS: Diana Darke i atriumhagen i huset hun eier i Damaskus, 2011. FOTO: MANGSCHOU

Diana Darke

Huset i Damaskus.

Litteratur

En fortelling om Syria

Oversatt av Lene Stokseth

Mangschou 2020, 403 sider

De første sidene i «Huset i Damaskus» er utstyrt med et kart over Syria, og når jeg først studerer det, kjenner jeg bare noen få av stedene, alle fra nyheter knyttet til krigshandlinger: Hums, Idlib, Aleppo. Den syriske borgerkrigen har vart i ni år, og jeg vet egentlig lite om den. Men da boka var ferdig lest, så jeg på kartet igjen og kjente igjen flere navn: Busra, al-Haffe, Qunaytra, Sinjarfjellet. Disse forbinder jeg med mennesker jeg har rukket å bli glad i og steder jeg selv lengter etter å besøke. For i boka til den britiske Midtøsten-eksperten og arabisk-kjenneren Diana Darke trer Syria og dets folk så levende fram at den grusomme borgerkrigen ofte må vike for helt andre deler av livet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.