Essay

HØYT TAK

Luft, lys: Paal-Helge Haugens «Kvartett 2008» skildrer en himmel som ikke lenger er en himmel, uten å gi opp poesiens forsøk på å strekke seg mot den.

Tom Egil Hverven
FORDUMS STORHET: Ruinene av St. Andrews-katedralen i Skottland. ILLUSTRASJON.: GEORGE JEFFREY/FLICKR FORDUMS STORHET: Ruinene av St. Andrews-katedralen i Skottland. ILLUSTRASJON.: GEORGE JEFFREY/FLICKR

Idet vi nærmer oss Paal-Helge Haugens poesi fra et fugleperspektiv, kan den ligne en ødelagt katedral, et byggverk i ruiner. Materialene ligger spredt over et stort område. Men små menneskeskikkelser plukker steiner, bygger gjerder, forbereder våronn, med planting og såing. Sola stiger, vekster spirer, gror og strekker seg mot himmelen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.