Essay

HØYT TAK

Luft, lys: Paal-Helge Haugens «Kvartett 2008» skildrer en himmel som ikke lenger er en himmel, uten å gi opp poesiens forsøk på å strekke seg mot den.

FORDUMS STORHET: Ruinene av St. Andrews-katedralen i Skottland. ILLUSTRASJON.: GEORGE JEFFREY/FLICKR FORDUMS STORHET: Ruinene av St. Andrews-katedralen i Skottland. ILLUSTRASJON.: GEORGE JEFFREY/FLICKR

Idet vi nærmer oss Paal-Helge Haugens poesi fra et fugleperspektiv, kan den ligne en ødelagt katedral, et byggverk i ruiner. Materialene ligger spredt over et stort område. Men små menneskeskikkelser plukker steiner, bygger gjerder, forbereder våronn, med planting og såing. Sola stiger, vekster spirer, gror og strekker seg mot himmelen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.