Leder

Blår i øynene

Mari Skurdal
  • Tenketanken Civita fortsetter sin utrettelige kamp for eierskapet til den norske modellen og begreper som tillit og faglig argumentasjon. I Civitas virkelighetsoppfatning er det i skjæringspunktet mellom Arbeiderpartiets høyreside og Høyre at alt det gode i Norge oppstår, mens venstresida – heri opptatt store deler av Ap – bedriver gammeldags og ideologisk styrt agitasjon. Synspunktene kommer blant annet til uttrykk i en kronikk trykket i Morgenbladets spesialnummer om Stoltenberg I-regjeringen, hvor Civita-medarbeiderne Aslak Versto Storsletten og Lars Kolbeinstveit hyller Stoltenberg for å ha innført nødvendige, liberale og «faglig funderte reformer». Det er mer enn litt småfrekt å legge beslag på alle honnørordene i samfunnsdebatten, mens venstresida tegnes som virkelighetsfjerne folk som bedriver «maktanalyser med henvisninger til franske filosofer». Civita-leder Kristin Clemet staker i samme spor når hun i Aftenposten skriver at «vi» i Norge har skapt «en bro mellom frihet og trygghet», samtidig som hun på bloggen sin advarer mot forsker Thomas Pikettys «ytterliggående sosialisme».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Bjørgulv Braanen

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.

Mari Skurdal